Thomas Sowell er en av vår tids klareste økonomiske stemmer – realist, empiriker og frihetstenker. Likevel glimrer han med sitt fravær i norsk offentlighet. Kanskje fordi han minner oss om noe ubehagelig: at politikk ikke handler om ideelle løsninger, men om avveiinger; at resultater betyr mer enn gode intensjoner; og at samfunn som mister troen på individet, også mister skaperevnen.
I en tid der økonomiske debatter ofte styres av følelser, ideologi og moralsk retorikk, står den amerikanske økonomen Thomas Sowell (f. 1930) som et intellektuelt korrektiv. Han har gjennom syv tiår insistert på noe så enkelt – og krevende – som å se virkeligheten slik den er, ikke slik man ønsker den var.
Kildene er klare: Sowell er en av USAs mest innflytelsesrike økonomer, og blant de mest leste økonomiske skribenter i moderne tid.
Økonomi som realisme – ikke retorikk
Sowell beskriver økonomi som «the study of trade-offs» – studiet av avveiinger.
I A Conflict of Visions (1987) formulerte han det berømte sitatet:
«There are no solutions, only trade-offs.»
Dette er mer enn et munnhell. Det er en påminnelse om at politikk alltid handler om prioriteringer – om hvem som bærer kostnadene.
I norsk sammenheng kunne dette vært skrevet om formuesskatt, arbeidsavgift eller exit-skatt. For hver krone staten tar, reduseres investeringsmulighetene et annet sted. Dette er økonomiens jernlov – og den gjelder uavhengig av moralske fortellinger om “de rike” og “de fattige”.
Fra Hayek til Sowell – markedet som kunnskapssystem
Selv om Thomas Sowell tilhører Chicago-skolen, er forbindelsen til den østerrikske økonomiske tradisjonen tydelig.
I Knowledge and Decisions (1980) bygger han videre på Friedrich A. Hayeks klassiske essay The Use of Knowledge in Society (1945), hvor Hayek forklarer at markedet er et desentralisert informasjonssystem.
Dette er en (+) artikkel.
På Investornytt kan du orientere deg og få innsikt i alle markeder.
