Nordmenn elsker å bestemme selv – også når de leier bolig. Resultatet er et leiemarked der det forventes at du møblerer fra bunnen av, selv om du bare skal bo der i ett år. Hvorfor er det blitt slik? Og hva koster det oss – økonomisk og miljømessig?
I disse dager flytter titusenvis av studenter og andre inn i sine nye hjem. Nye relasjoner skal startes. Nye vennskap skal etableres. Ny kunnskap skal læres. En spennende og, for mange, fantastisk tid.
Mange flytter også til en ny by og får bonusen av å oppleve en ny landsdel. Mye bra. En flott tid i livet. Men de norske vanene våre bidrar også til et enormt forbrukssluk.
For alle disse titusenvis – det er godt over 100.000 nye studenter i Norge hvert år – skal også bo et sted. De fleste leier. Til tross for at vi er i Norge, landet med verdens mest utbredte eiertrang, så leier mange. Men vi har faktisk tatt med oss litt av eiertrangen inn i leiemarkedet.
Noe av fordelene (om man holder økonomi utenfor) ved å eie, er jo at du får møblere din egen bolig. Du kjøper alle møblene selv. Du bestemmer selv hvordan du vil ha det i din egen bolig – leilighet eller enebolig.
I annerledeslandet Norge skal vi nemlig også møblere vår egen leilighet når vi leier. Derfor leier svært mange ut leilighetene sine umøblert. De fleste unntakene er de, ofte utskjelte, kollektivene – som kanskje ikke er så dumme likevel for mange?
De absolutt fleste leilighetene leies ut umøblert. Vi snakker uten seng. Uten sofa. Uten spisebord. Uten hyller og kommoder. Hvis du har en nogenlunde oppegående utleier, så er det montert garderobeskap. Men de mest håpløse utleierne har ikke satt inn det heller.
Det siste er bare håpløst fra utleierne. Men det å leie ut umøblert – er det en sleip strategi fra de, også ofte utskjelte, utleierne? Neida. Dette kommer som en konsekvens av etterspørsel.
Nordmenn vil ikke leie møblert.
Nordmenn vil leie umøblert. Vi vil bestemme selv hvordan vi vil ha det i egen bolig. Alltid.
Jeg forstår at vi vil dette i en bolig vi skal etablere oss i over lang tid, som i et hjem. Men for alle de titusenvis av studentene som flytter inn i disse dager, er dette på grensen til galskap.
For hva er det da som skjer – hver sommer? Vi stormer inn på IKEA, Bohus eller Skeidar. Tømmer hyllene for alt som trengs til en umøblert leilighet. De mest velstående kan kanskje unne seg å kjøpe inn noe fra Bolia eller et designhus. Titusenvis av kroner brukes på å møblere opp de tomme leilighetene.
Emballasje fra Nordkapp til Sinsen – minst.
For hvor lenge? Vel, mange flytter allerede etter ett år. Avbrutt studie. Var ikke rett. Trivdes ikke i byen. Noen bor i to år. De færreste bor lenger enn tre år i en slik leilighet.
Men disse møblene er vel en investering – de tar dem jo med seg videre? Vel, kanskje noe. Men sannheten er at veldig mange møbler kjøpes inn for å passe akkurat den boligen de ble kjøpt til. Det er jo derfor vi vil bestemme selv. Vi ‘styler’ våre egne hjem.
Tro meg – da er det ikke livsløpslengden på møblene som er i fokus. Det er ‘hvor stor kan den sofaen være på den veggen’. Sannheten er at mye av dette ikke passer i neste bolig.
Det havner på Finn.no – der det har blitt stadig vanskeligere å bli kvitt fullt brukbare møbler – og mye ender opp på avfallsmottakene rundt om i landet.
For de unge håpefulle som kommer fra gode, møblerte hjem, vil selvsagt ha nye møbler. De har gledet seg til den runden på IKEA – eller aller helst Bolia. Vi begynner å bli ganske godt vant i dette landet, så brukt smaker ikke like godt lenger. Mye av dette kjøpes nytt. Hvert eneste år.
Bra for næringslivet – kanskje ikke like bra for klimaet? Men det bryr vi oss kun om når det ikke har noen konsekvenser for selve individet, sant?
Utlendinger forstår ikke denne norske praksisen
Utlendinger som kommer til Norge for å bo i kortere perioder sliter med denne praksisen. De sliter med å finne seg et sted å bo som er møblert. Når de skal leie.
For de vil gjerne leie. Det er bare nordmenn som alltid skal eie. For en utlending er det helt normalt å leie i et land du kanskje bare skal være i noen år. De har selvsagt ikke med seg møbler fra Polen, Sverige, Tyskland eller USA.
Prøv å leie i utlandet – det er selvsagt møblert. Alltid. De vet jo at ingen som vil leie har med seg egne møbler. Det ville jo vært galskap – ikke sant?
Ha med seg egne møbler til et annet land, en annen by, der du skal bo i noen år i en leid leilighet.
Vi synes dette er normalt i andre land, men har et helt annerledes syn på dette her hjemme.
Nok et merkelig fenomen i boligmarkedet i landet som glemte å oversette det amerikanske uttrykket ‘buy a house’. Der ‘kjøp deg hus når du er voksen og klar for å etablere familie’ ble til ‘kom deg inn på boligmarkedet’. Og ta med deg møbler uansett…
