Hvorfor klokker holder seg bedre i verdi enn sparekontoen

Mens mange investorer ser sparepengene forsvinne til inflasjonen, har enkelte klokkemodeller vist seg å være mer stabile verdibærere enn både fond og bankinnskudd. Hva gjør en klokke til et realaktiva – og hvorfor har markedet for brukte luksusklokker stått så sterkt i en tid med økonomisk uro?

De siste ti årene har vært et økonomisk eksperiment uten sidestykke. Etter finanskrisen ble verden vant til nullrente og billig kapital. Penger kostet ingenting, og både eiendoms- og aksjemarkedet steg til rekordnivåer.

Så kom vendepunktet. I løpet av 2022 og 2023 hevet sentralbankene styringsrentene i rekordfart for å stagge inflasjonen. I Norge gikk renten fra 0 % til over 4 % på kort tid, samtidig som kronen svekket seg kraftig. Resultatet ble høyere priser, dyrere lån og et marked der tradisjonell sparing ga negativ realavkastning.

For mange nordmenn ble sparekontoen plutselig et tapsprosjekt. Inflasjonen spiste opp rentene, og investorene begynte å se seg om etter alternative måter å bevare verdier på. Kunst, vin, edle metaller – og mekaniske klokker – ble plutselig en del av samtalen.

Klokken som realverdi – mer enn bare status

At en mekanisk klokke kan holde seg i verdi er ikke nytt. Men at den kan overgå sparekonto og til tider aksjemarkedet, er for mange overraskende.

Luksusklokker har flere egenskaper som gjør dem til attraktive realaktiva: knapphet, håndverk og global etterspørsel. En Rolex Submariner produseres i begrensede antall, er håndmontert med presisjon og bærer et merkenavn med over 100 års tillit. Kombinasjonen av lavt volum og høy etterspørsel skaper et marked der prisen ikke nødvendigvis faller med bruk.

En Submariner kjøpt for 90 000 kroner i 2018 omsettes i dag brukt for rundt 150 000–160 000 kroner, avhengig av tilstand og referanse. Det tilsvarer en avkastning på over 8 % årlig. Med andre ord har klokken ikke bare bevart kjøpekraften, men faktisk økt den.

Dette handler ikke bare om Rolex. Merker som Audemars Piguet, Patek Philippe og enkelte modeller fra Omega og Tudor viser samme tendens: sjeldenhet og merkevare skaper tillit, og tillit skaper verdi.

Markedet for brukte klokker – et norsk perspektiv

I Norge har bruktmarkedet for luksusklokker modnet betydelig det siste tiåret. Tidligere var kjøp av brukte klokker forbundet med risiko, usikkerhet og liten gjennomsiktighet. I dag er situasjonen en helt annen.

Profesjonelle aktører som Timelux og andre registrerte forhandlere tilbyr dokumentert ekthet, garanti og sporing – tjenester som tidligere kun var tilgjengelige hos autoriserte forhandlere. Denne profesjonaliseringen har skapt trygghet i markedet, og gjort det mulig for flere å se på klokker som et reelt verdipapir.

Samtidig har en ny generasjon kjøpere vokst frem. Yngre nordmenn med interesse for både økonomi og design ser på klokken som et symbol på oppnåelse, men også som en alternativ spareform. De forstår mekanismen bak tilbud og etterspørsel – og hvordan riktige modeller kan stige i verdi over tid.

At “pre-owned” nå er sosialt akseptert, har også endret dynamikken. Der man tidligere ville kjøpt nytt for å vise status, oppfattes det nå som kunnskapsrikt å kjøpe brukt.

Tallene taler: Klokker vs. sparekonto

Ser man på utviklingen de siste fem til ti årene, er forskjellen mellom sparekonto og klokker slående.

Aktivaklasse Gj.sn. årlig avkastning (estimert) Kommentar Sparekonto 1–2 % Negativ realavkastning i inflasjonsperioder Aksjefond (globalt) 6–8 % Høy volatilitet, avhengig av markedssykluser Rolex Submariner (brukt) 7–10 % Stabil verdi, lav likviditet

Tallene er naturligvis grove estimater, men illustrerer poenget: selv i et turbulent marked har ettertraktede klokker levert konkurransedyktig avkastning – og i motsetning til fond, er de et fysisk aktivum du kan bruke, glede deg over og selge når du vil.

Det betyr ikke at klokker er uten risiko. Markedet svinger, og enkelte modeller kan falle betydelig i verdi når trender endres eller nye referanser lanseres. Klokken bør derfor ikke sees som et spekulasjonsobjekt, men som en verdisikring – et håndfast aktivum som beskytter mot inflasjon og valutarisiko over tid.

Hvorfor klokker tåler tidens tann

Det som gjør klokker unike sammenlignet med andre luksusgoder, er kombinasjonen av tidløs funksjon og kulturell betydning.

En mekanisk klokke kan gå i generasjoner, uavhengig av batterier, programvare eller teknologiske endringer. Samtidig har den en emosjonell verdi – den representerer tid, arbeid, og ofte milepæler i livet.

Denne psykologiske komponenten skaper en sterk etterspørsel også i økonomisk krevende tider. Når aksjemarkedet svinger og kronen svekker seg, søker folk trygghet i det fysiske og håndfaste. Klokken på håndleddet er ikke bare et symbol på tid, men på varighet – noe som står imot svingninger.

Klokker som del av en balansert portefølje

Selv om klokker ikke er en “investering” i klassisk forstand, kan de ha en plass i en bredere formuesstrategi.

For de fleste handler det ikke om å spekulere i prisstigning, men å plassere kapital i noe som både gir glede og beskytter mot inflasjon.

Et eksempel: En investor som holder 5–10 % av formuen sin i verdistabile samlerobjekter – klokker, vin eller kunst – sprer risikoen og reduserer eksponeringen mot børs og valuta. Det gir ingen garanti for gevinst, men kan bidra til stabilitet i porteføljen over tid.

En klokke for tiden – bokstavelig talt

Klokker har gått fra å være et symbol på status til å bli et uttrykk for forståelse av verdi. Når alt annet svinger, representerer en god klokke både håndverk, knapphet og historie – tre faktorer som aldri går helt av moten.

Som investeringsobjekt bør de behandles med samme respekt som andre aktiva: kjøp riktig, kjøp dokumentert, og kjøp med langsiktighet. En Rolex Submariner eller Datejust vil neppe gi deg rask gevinst – men i en verden der kronen faller og renter knapt dekker prisveksten, kan den være et av få steder du faktisk får betalt for å vente.