I april 2022 begynte en trend med sterkt fallende kronekurs. Når kronekursen falt, gikk prisene på importerte varer og tjenester opp. Her lå også noe av årsaken til at konsumprisene steg så mye. Det rammer i seg selv norske bedrifter og forbrukere. Høyere konsumpriser førte også til renteoppgang, noe som ga økte kostnader for låntagere. «En dobbel whammy», som amerikanerne sier.
Det er viktig å finne svar på hvorfor krona har falt så mye i verdi. Dessverre får vi liten hjelp av makroøkonomene våre. Det virker som om man må ta skjeen i egen hånd. Det har jeg gjort før, så derfor prøver jeg igjen.
Hvor stort har kronefallet vært?
Ifølge en nyhetssak i Nettavisen 12.3.2023 er kroneverdien nesten halvert opp mot dollaren de siste ti årene. «Hvis du ser på valutaindeksen som dekker alle valutaene vi handler med, så er kronekursen ned rundt 25 prosent», sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Kronefallet akselererte fra april 2022. Sammenlignet med mars 2022 har den per i dag falt med:
· 23% mot USD
· 23% mot CHF
· 19% mot EUR
· 11% mot AUD
· 10% mot SEK
Kort sagt snakker vi om en krasjlanding. Dette til tross for at realøkonomien i Norge går så det suser. Noe er fundamentalt galt, men hva?
Makroøkonomer i villrede
Norske makroøkonomer sier at de ikke forstår hvorfor krona har blitt så svak. «Det er en gåte også for meg», sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen til Nettavisen.
Tilfeldig sammenfall?
Jeg finner grunn til å peke på at svekkelsen akselererte samtidig med at Norges Bank begynte å selge store kronebeløp i valutamarkedet i april 2022, noe vi straks skal se nærmere på. Dette sammenfalt også med at mediene da begynte å melde fra om at prisstigningen var i ferd med å løpe løpsk.
Årsak og virkning: Pengemengde, priser og vekslingskurser
En generell vekst i prisstigningen er først og fremst en konsekvens av at pengemengden har økt, fordi flere kroner «jager» varer og tjenester.
Vekst i pengemengden vil også svekke kroneverdien ift. andre lands valuta, for da vil flere kroner «jage» dollar, euro og annen valuta.
Andre forhold kan også spiller en rolle, for eksempel krig og feilslåtte avlinger osv. Men over tid er det økningen i pengemengden som dominerer årsaksbildet i forklaringen på hvorfor man får en generell prisstigning eller et generelt kursfall.
Hvorfor kronen har svekket seg så mye ift. dollaren
Forholdsmessigheten i utviklingen av de ulike landenes pengemengde har dermed mye å si for valutakursene. Det at norske kroner har falt så mye ift. dollaren er for eksempel ikke noen overraskelse, siden Federal Reserve gikk aggressivt til verks med å gå fra å øke pengemengden gjennom hele COVID-19 pandemien til å begynne å krympe pengemengden fra mars 2022, mens Norges Bank fortsatte å øke pengemengden også etter at pandemitiltakene ble opphevet.
Årsaker til vekst i pengemengden
Utlånsbankene står for det aller meste av veksten i pengemengden. Når de låner ut mer penger, vokser pengemengden.
Det er Norges Bank som styrer veksten i bankenes utlån. Det gjør den med å fastsette styringsrenten. Øker Norges Bank styringsrenten vil ikke bankene låne ut så mye, og da faller veksten i pengemengden.
Men, Norges Bank kan også få pengemengden til å vokse direkte. Det kan den gjøre ved å «selge» kroner. Det er noe som Norges Bank gjør for eksempel når den handler i valutamarkedet.
Hvorfor Norges Bank er en aktør i valutamarkedet
I Norge har Norges Banks handel i valutamarkedet mye med Oljefondet med å gjøre. Det består av annen valuta enn norske kroner, for eksempel dollar og euro.
Handlingsregelen betyr at statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det som Oljefondet er verdt ved årets begynnelse.
Penger som staten skal bruke over statsbudsjettet må være norske kroner, for staten kan ikke bruke dollar når den betaler sine ansatte, eller når den bygger sykehus og veier.
Og tilsvarende, penger som skal gå inn i oljefondet må være i annen valuta enn norske kroner. Når Oljefondet kjøper aksjer i utlandet, vil ikke selgerne ha valutaen vår.
Alt dette betyr at det må gjennomføres mye veksling, det vil si at kroner byttes mot annen valuta.
Det er Norges Bank som har ansvaret for vekslingsoperasjonene relatert til Oljefondet, oljeinntektene og handlingsregelen.
Behovet for veksling varierer
Hvis Oljefondet hadde vært lite og oljeinntektene små, ville omfanget av Norges Banks vekslingsoperasjoner også vært små.
Frem til utgangen av 2022 var imidlertid Oljefondet rekordstort. Inntektene fra olje og gass hadde også vært høye etter at krigen i Ukraina brøt ut. Og med et rekordstort Oljefond ble det rekordstore overføringer til staten i henhold til handlingsregelen.
«April-revolusjonen»
Vekslingsoperasjonene ble svært store fra og med april 2022. Det fremgår blant annet av disse nyhetssakene i e.24.no og Nettavisen:
Norges Bank vil selge 2 milliarder kroner per dag i april, ifølge en melding fra sentralbanken.
Vekslingen skjer for å kunne overføre utenlandsk valuta til Oljefondet.
Norges Bank har i flere år kjøpt kroner (vekslet valuta) på vegne av staten, slik at oljeinntekter i utenlandsk valuta kan brukes over statsbudsjettet.
Siden februar har kjøpene vært stanset, etter at høyere olje- og gasspriser har økt oljeskattinntektene, og coronatiltakene har blitt faset ut.
Sist gang Norges Bank solgte kroner var i oktober 2013, men salgene har aldri vært så store som nå.
De siste årene har Norges Bank stort sett tatt ut penger fra Oljefondet og vekslet det til kroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet.
Men de enorme gassinntektene som følge av krisen i Ukraina, har endret dette. Nå får staten inn mer penger enn den bruker, og disse pengene skal dermed settes inn i Oljefondet.
– Norges Bank vil kjøpe valuta på vegne av staten tilsvarende 3500 millioner kroner hver dag i september 2022, skriver Norges Bank i en melding.
Et så høyt beløp har Norges Bank aldri handlet for før.
Norges Bank øker det daglige kronesalget med 400 millioner kroner til 1,9 milliarder kroner per dag i februar, ifølge en melding fra sentralbanken.
I januar solgte Norges Bank 1,5 milliarder kroner per dag. Kronesalget (vekslingen) skjer for å kunne overføre utenlandsk valuta til Oljefondet.
– Dette peker mot en svakere krone isolert sett, skriver Nordea Markets-økonomen Dane Cekov i en kommentar.
Han tilføyer at forventede pengestrømmer fra olje og gass er halvert på grunn av lavere gasspriser, noe som betyr at Norges Bank trolig vil redusere kronesalget fremover.
Det siste året har Norges Bank derfor vært en betydelig aktør i valutamarkedet.
Jo større vekslingsoperasjonene blir, jo større påvirkning vil Norges Banks utøvelse av denne jobben ha på utviklingen av verdien på den norske krona. Nyhetssakene peker på daglige salg på mellom 1,5 milliarder og 3,5 milliarder kroner, noe som er betydelige beløp. Nordea-økonomen Dane Cekov kommenterte også som vi så at det ville føre til at den norske krona ble svakere.
Sentralplanlegging på steroider
Valutakursene påvirkes også som nevnt av Norges Banks rentepolitikk og derigjennom bankenes bidrag til vekst i pengemengden.
Man må også være klar over at rentepolitikken og vekslingsoperasjonene påvirker økonomien vår i svært stor grad ut over omfordelingsvirkningen som jeg beskrev ovenfor.
Renter er prisen på kapital, og endringer i prisen på kapital er avgjørende for avkastningen på investeringer, hva det investeres i, etterspørselen etter arbeidskraft osv. Det er ingenting annet som har så mye å si for den økonomiske utviklingen som pengepolitikken.
Vi snakker derfor i realiteten om sentralplanlegging på steroider.
Ingen rom for feil
Samtidig er den norske krona en bitteliten valuta. Systemet blir derfor skjørt i forhold til at spekulanter i valutamarkedet kan utnytte skjevheter som oppstår. Norges Bank trenger ikke gjøre store feil før det slår ut i kronekursen.
Har Norges Bank gjort feil?
Kompleksiteten i den økonomiske sentralplanleggingen tilsier i at Norges Bank hele tiden står i fare for å gjøre ubevisste feil. Det kan hendet at det er en slik risiko som har slått ut.
Det er likevel mest nærliggende at Norges Bank bevisst har svekket krona. Det at kronekursen har falt i tandem med Norges Banks kronesalg og at det har pågått i et helt år, tilsier det.
Ansvaret for kronefallet
Det er Norges Bank som har ansvaret for pengepolitikken i Norge. Når norsk økonomi går bra, så er det utvilsomt Norges Bank sitt ansvar at verdien på den norske krona har falt som en stein.
Spekulasjon og profitt
Jeg blir overrasket dersom det ikke er utenlandske aktører i pengemarkedet som har inntatt betydelige posisjoner der de har tjent store penger å utnytte Norges Banks pengepolitikk det siste året. Når George Soros klarte å knekke pundet, kan spekulanter lett klare å knekke en så liten valuta som vår, særlig med de spesielle utfordringene som vår sentralbank har.
Hvem finner årsakene først?
Folket har krav på å få vite hvem som tok knekken på krona, om det var Norges Bank eller andre. Jeg håper makroøkonomene våre undersøker grundig hva det er som har gått galt. Dette er deres fagfelt, ikke mitt.
Jeg blir imidlertid ikke overrasket dersom det er utenlandske aktører som blir de første til å slippe nyheten om at noen har utnyttet svakheter i Norges Banks pengepolitikk og tjent store penger på det.
Omfordeling av kapital
I den førstnevnte artikkelen fra e24.no sier Danske Banks valutaanalytiker Kristoffer Lomholt at kronesalget «isolert sett betyr at Norges Bank kan gå raskere frem i sin heving av styringsrenten».
Spørsmålet er imidlertid om Norges Bank er nødt til å heve styringsrenten når den selger så store mengder kroner. Norges Bank må nemlig passe på at kombinasjonen av kronesalg og lave renter ikke fører til for stor økning av pengemengden, noe som vil gi svak krone og høy prisinflasjon.
Hvis det er slik at Norges Bank måtte øke rentene for å kompensere for kronesalget er det norske borgere, bedrifter og andre låntakere som har tatt kostnaden med politikken. Da har det skjedd en omfordeling av kapital fra låntagerne og til Oljefondet og staten, en slags skjult «låntakerskatt».
Euro i stedet?
Kronefallet fører også til at det blusser opp en diskusjon om krona bør knyttes opp til euroen. Statsviter Paal Frisvold, som er internasjonal kontakt i Miljøpartiet De Grønne, lufter den ideen i et intervju med den 20.3.2023 TA.no.
Jan Ludvig Andreassen sier til avisa at det er et stort skritt å ta. Det er årets underdrivelse. Hvis norsk pengepolitikk er sentralplanlegging på steroider er ECB’s pengepolitikk en cocktail av steroider og amfetamin. Pengepolitikk som utøves uten mulighet til å påvirke medlemslandenes finanspolitikk er et eksperiment som verden ikke har sett før. Og hvordan skal det slå ut overfor lille, rike Norge hvis vi blir med i en klubb bestående av europeiske land med gjeld til langt over pipa?
Tvangen kommer
Jeg er ikke i tvil om at enten politikere eller markedene kommer til å ta grep overfor Norges Bank og krona. Politikerne vil kanskje gripe inn når de skjønner hva som foregår. Og hvis ikke noe annet skjer vil markedene straffe oss kontinuerlig med å drive kroneverdien videre nedover. Og en gang må det ta slutt.
Kursendring
Muligens vil sentralbanken forsøke å komme tvangen i forkjøpet med å treffe tiltak som gjør at krona styrker seg i forhold til annen valuta. Det kan gi reduserte konsumpriser, i og med at import av varer og tjenester blir billigere hvis krona styrker seg. Men hvordan Norges Bank skal få til det, ja det må fuglene vite. Antageligvis må det til noen møter mellom sentralbanken og Finansdepartementet før noe vesentlig skjer.
Rentenedgang
Hvis grepene fører til at konsumprisene går ned vil Norges Bank få handlingsrom til å sette ned styringsrenten igjen. Jeg tror uansett at kollapsen i banksektoren internasjonalt tvinger den til å gjøre det innen noen få måneder, og at det skjer senest innen utgangen av året.
Gull og bitcoin
Videre tror jeg kombinasjonen av det som skjer i banksektoren internasjonalt og det som har skjedd med den norske krona vil føre til at flere plasserer penger sine i gull og bitcoin. Jeg tror vanlige lønnsmottakere og småsparere kommer til å drive den trenden.
Makroøkonomene må gjøre jobben
I dette bildet regner jeg med at makroøkonomene i stedet kommer til å anbefale aksjer. De har sjelden noe godt å si om gull eller bitcoin, som i økende grad blir konkurrenter med krona. Makroøkonomene jobber oftest for bankene, og krona er like mye bankenes penger som det er statens penger.
Jeg er usikker på om det makroøkonomene anbefaler kommer til å bety særlig mye for hva folk flest kommer til å gjøre. Stikkordet tillitskrise. Makroøkonomene klarer tilsynelatende aldri å forutse de hendelsene som betyr mest, hva enten det er valutaen krasjer, bankene som går konkurs eller konsumprisene som plutselig fyker i taket. Når katastrofene først har skjedd har de sjelden også noen god forklaring på hva som var de bakenforliggende årsakene. Dette til tross for at hendelsene henger tett sammen med de grunnleggende svakhetene i penge- og kredittsystemet vårt.
Makroøkonomene får gjøre et nytt forsøk og prøve å gi oss en god forklaring på hvorfor verden nå «hater» den norske krona. Klarer de det har de kanskje mulighet til å bygge opp tilliten igjen.
Oppsummering og konklusjon
Makroøkonomene har ingen forklaring på hvorfor krona krasjet. Jeg har vist til at Norges Banks veksling av hensyn til Oljefondet sammenfalt med fallet i kronekursen. Min hypotese er at det er en systemsvikt som er årsaken til fallet i kronekursen, og at det har å gjøre med sentralbankens utfordringer med at den både driver med omfattende kronesalg og fastsetting av styringsrenten. Jeg tror også at det vil komme kritikk mot Norges Bank, og at det kommer frem at noen har tjent store penger på å spekulere på at kronefallet skulle skje.
Det er grunn til å tro at kombinasjonen av Norges banks kronesalg og økningen av styringsrenten har ført til en omfordeling av kapital fra privatpersoner, borgere og andre som er låntagere til Oljefondet og dermed staten. I tilfelle er det en skjult skattlegging som foregår.
Om en småbyadvokat og forfatter på Steinkjer har forstått dette bedre enn makroøkonomene skal ikke jeg påstå. Det kan hende jeg tar feil. Men det er også mulig at jeg her bare skraper i overflaten på noe som er mer alvorlig enn det jeg har pekt på.
Uansett er det viktig å få satt søkelys på om Norges Bank er i stand til å avstemme vekslingsarbeidet den utfører for staten og oljefondet med rentepolitikken, herunder hvilke konsekvenser den samlede pengepolitikken får for samfunnet.
***
Rune Østgård er forfatter av “Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk”.
Du kan følge han på Twitter på @enur72.
