Da ble det Trump som vant valget og skal være president de neste fire årene. Som de fleste allerede nok har lest virker det udiskutabelt at dette vil ha en påvirkning på amerikansk, og derfor verdens, økonomi på grunn av hans veldig konkrete og kontrære økonomiske planer for USA. I denne artikkelen skal jeg prøve å sammenfatte noen av disse synene, og hva som kan være potensielle effekter av det.
Det som har vært mest klart om Trumps økonomiske politikk er at han planlegger å innføre mange nye tariffer, dvs. toll på importerte varer. Sannsynligheten for at dette vil kunne skje er nok ganske høy, da det har vært en av nøkkelbudskapene hans både i den forrige og denne valgkampen, og spesielt for kinesiske varer. Om han faktisk gjør de varslede 60% tariffer mot Kina og 10-20% på alt annet er nok litt usikkert, da dette er veldig høye satser som fort kan ha negative effekter på amerikansk økonomi nærmest middelbart, og ikke minst for en viss Elon Musk som jo importerer mye til Tesla og andre selskapers produksjon.
Men hva vil en økning av toll kunne medføre?
For verdensøkonomien som helhet er aldri toll noe som hjelper til på veksten. Spesielt når det kan skje i verdens største økonomi som i tillegg er verdens største vareimportør, er det klart at dette vil ha mye å si for de fleste bedrifter i de fleste land.
For mange av disse bedriftene kan effekten være at de må nedskalere, permittere og i ytterste konsekvens slå seg konkurs, som igjen vil føre til ytterlige ringvirkninger i andre bedrifter og hele lands sin økonomi. Permitteringer og konkurser fører til et lavere forbruk fra de som mister jobb eller inntekt, som igjen kan føre til at bedrifter som er spisset mot slikt forbruk også kan slike, og dermed kan hele økonomien fort få en negativ feedbackloop. Dette vil også kunne påvirke alle bransjer som opererer i, og lever av, internasjonal handel og varetransport, som for eksempel shipping, flytransport, importører, grossister mm.
Utover akkurat dette er jo Trump ganske “pro-business” – han la i forrige periode inn mange skattekutt for amerikanske selskaper som han nå nok skal videreføre, eller til og med kanskje utvide. Dette er jo udelt positivt for selskapenes resultater, og dermed ofte også aksjekursen og investeringsviljen videre.
Selv om mange av de største selskapene på de amerikanske børsene har selskapsstrukturer som gjør at mye av overskuddet skattes i andre land, vil nok dette uansett ha en positiv påvirkning for inntektene i USA og mindre selskaper som ikke er så internasjonale.
Det kan være litt tidlig å dra noen konklusjoner, men at S&P 500 nå gikk over den historiske milepælen på 6.000 poeng rett etter han ble valgt, vil nok mange tilsi at det er forventninger om gode tider for amerikanske bedrifter framover.
En annen viktig del av denne optimismen er at Trump og hans støttespillere lenge har vært motstandere av byråkrati og strenge regler for næringslivet. Historisk sett har republikanerne alltid vært fan av “det frie marked” uten myndighetenes innblanding, og Trump er nok faktisk kanskje et ekstra hakk opp på den skalaen. Eksempelvis har de største bankene lenge prøvd å påvirke statsapparatet til å myke opp reguleringer som går på bankenes kapital/reserve krav, og om Trump godkjenner dette er jo de største amerikanske bankene noen av de viktigste spillerne i verdensøkonomien, slik at om de får mulighet til å geare opp og sette mer kapital i arbeid, vil nok dette ha en god effekt.
I tillegg kan man se for seg at mange miljø- og forurensingskrav for næringslivet kan bli kuttet, da Trump i stor grad mener slike ting er en “hoax”.
Noe som også beviser det er jo Trump sitt forhold til olje – han har tidligere kalt oljeforekomstene i landet «Amerikas flytende gull” – og hans berømte “drill baby, drill” utsagn viser jo hva han tenker USA bør gjøre mer av. Dette kan på sikt ha konsekvenser for oljeprisen om han kommer til å gi mer gunstige betingelser og mindre reguleringer for oljebransjen i landet. Lavere oljepris er jo som kjent en god “smøring” av internasjonal handel, produksjon og økonomi, slik at dette på sikt kan gi et positivt bidrag.
En viktig effekt man allerede har sett, selv om det nå har gått litt tilbake, er at amerikanske renter økte når Trump ble valgt. Det kan som alltid ha flere forskjellige grunner, men det de fleste ekspertene trekker fram er en kombinasjon av forventning om økning i både økonomisk vekst, underskudd/statsgjeld, og inflasjon i USA.
Inflasjonsforventningene kommer nok både av forventninger om økt vekst i en allerede velfungerende økonomi, men også i forventning av at den billige arbeidsinnvandringen vil stoppe opp og kanskje til og med bli negativ, om Trump gjør alvor av sin plan om massedeportering og ferdigstillelse av den berømte muren. Som kjent er det slik at når inflasjonen øker, vil også rentene øker – både via Fed sin styringsrente, men også at man krever høyere avkastning på statsgjelden for å kompenseres for eventuell tapt kjøpekraft.
Og økte renter vil i sum ofte kunne være negativt for en økonomi. Dette har flere grunner, men en av de viktigste er at utover finansieringskostnadene til både private og bedrifter som igjen minsker investeringsviljen og/eller appetitten på forbruk av varer. Grunnen til dette er fordi mange kommersielle/markedsrenter ofte bruker statsgjeldsrentene som referansepunkt, og dermed vil øke tilsvarende som disse. En viktig faktor her er at mange amerikanske bedrifter som bandt renten på de lave tidligere rentenivåene snart må refinansiere eller må gå over på flytende når fastrenteperioden utløper.
Et annet problem med høye renter er at det gir en høyere alternativmulighet/diskonteringsfaktor. Dette betyr at om man kan låse inn pengene på en viss rente i “risikofri” amerikansk statsgjeld, vil alle investeringer som gir mindre avkastning enn dette ikke være lønnsomme. I tillegg må bedriftene også ta høyde for risikoen i eventuelle investeringer, slik at den reelle diskoneringsraten/alternativinvesteringen ofte er en prosent eller mer over statsgjelden. Høyere renter betyr derfor ofte at færre investeringer er lønnsomme, som jo igjen gir mindre aktivitet og vekst i økonomien.
I tillegg er det slik at de fleste andre renter i verden ofte svinger i takt med den amerikanske, og derfor gir høye amerikanske renter ofte en dobbel effekt – det kan bremse den amerikanske økonomien som jo er den største og viktigste for verden i sin helhet, i tillegg til at de de direkte negative effektene ved høye renter forplanter seg til andre land når deres renter øker på grunnlag av de amerikanske.
En effekt av disse to faktorene så man også når det ble klart at Trump vant – dollaren styrket seg umiddelbart mot de fleste valutaer. For både høyere renter og bedre vilkår for amerikanske bedrifter relativt sett gjør at man forventer at det blir større etterspørsel etter dollar, da utenlandske investorer ønsker å plassere pengene sine der. Siden dollar er verdens reservevaluta og utgjør mesteparten av internasjonal handel, råvareprising og gjeld, vil en sterkere dollar alt annet likt føre til en negativ impuls på verdensøkonomien.
Dollaren står nemlig for ca. 60% av all internasjonal handel og gjeld, og nesten alle viktige råvarer som olje, kopper, jern, gass, gummi osv. er priset i dollar. Når disse og andre innsatsvarer som handles internasjonalt blir dyrere i lokal valuta, blir da både marginene og konkurransekraften på alle bedrifter som trenger dette i den daglige driften forverret. Og når i tillegg betjening av gjeld, som jo også er mye priset dollar, øker over natten, er det ikke vanskelig å se at høyere dollar kan gi negative konsekvenser.
For amerikanske bedrifter vil jo det ikke være noe forskjell da de jo også har inntekter i dollar, men de vil igjen da ha både mindre konkurransekraft i utlandet siden det de selger i dollar blir dyrere enn lokale/internasjonale konkurrenter.
Geografisk sett er det jo en viss enighet om at Kina og Europa vil være de regionene som er spådd å få de mest negative konsekvensene av Trump-presidentskapet. Kina sliter allerede med veksten og virker som vil få de høyeste tariffene, samtidig som den mer konfronterende geopolitiske linjen fra USA fortsetter.
Europa sliter også med veksten og har mye eksport til USA, i tillegg vil de antageligvis bli den regionen Kina kommer til å snu sin subsidierte eksport til, noe som vil gå hardt utover europeiske bedrifter. Man kan også se for seg at europeiske land må bruke enda mer på forsvar for å tilfredsstille Trump sin harde linje mot de som ligger under NATO-kravet, noe som på sikt vil kunne redusere velferdsytelser og investeringer i infrastruktur, som igjen påvirker økonomien.
Her til lands er Europa et mye viktigere eksportmarked enn USA, og en svakere krone mot dollar vil jo kunne gjøre for eksempel sjømat eksporten mer konkurransedyktig internasjonalt, og både oljeinntektene og oljefondet vil øke i norske kroner. På den andre siden vil en økt oljeutvinning i USA jo føre til et press nedover på oljeprisen, som kan virke litt imot denne effekten.
Så skal det jo sies at selv om det er ganske mye enighet om disse effektene hos de fleste økonomer, er det jo også slik at man vet jo ikke i hvor stor grad Trump innfører disse tingene. Om man ser tilbake på det forrige presidentskapet var det i det store og det hele ikke så store og drastiske endringer som han hadde lovet, så noe må nok kunne settes på kontoen for valgkamputspill. I det store og det hele er det også slik at det er sjeldent amerikanske presidentvalget har veldig mye å si for utviklingen i verdensøkonomien historisk sett, da det ofte er mange andre faktorer som spiller en større rolle.
Det som kan være en liten joker denne gang er at det ser ut som Trump får både Senatet og Representantenes hus med seg på laget, noe som vil si han vil få det mye lettere med å få igjennom sine planer slik at han ønsker, og han og hans stab har også mer erfaring med det komplekse apparat i den amerikanske administrasjonen. I tillegg kommer han nok til å skifte ut mye mer av de ansatte her enn sist, fordi han da rett og slett ikke hadde nok personell til å bekle alle stillingene, noe som førte til at mange av de som kunne fortsette i det stille motvirket mange av de mest dramatiske endringene han ønsket.
Avslutningsvis kan man jo og peke på at Trump mange ganger har sagt at han skal få fred i Ukraina og Midtøsten. Selv om mange nok er skeptiske til dette, er det ganske åpenbart at han og JD Vance bryr seg mer om amerikanske forsvarsutgifter og reduksjon av bistand enn ukrainsk seier. Om Trump truer med å trekke amerikansk støtte har nok Zelenskij ikke så mye mer valg enn å måtte oppgi territorium for å sikre fred med Russland. Derfor mener nå mange at dette i kombinasjon med Trumps mer pragmatiske og “bedre” forhold til Putin gjør at sannsynligheten for fred (om gunstig for Ukraina eller ei) er en god del større enn under Biden.
Selv om det nok ikke skjer den 21. januar som han har skrytt av, vil det uansett hvordan denne freden ser ut føre til en veldig god boost for europeisk og verdens økonomi, så akkurat dette temaet kan det være lurt å følge litt med på framover.
