Hva med å ta inn et faktorfond i porteføljen?

Min fondsportefølje består kun av aksjefond, da min sparing er langsiktig og det er få alternativ utenom aksjer. Det er smart å være mest mulig diversifisert i en portefølje med aksjefond. For min del ligger fundamentet i ulike indeksfond (70 %) og det øvrige (30 %) i ulike typer aktive aksjefond, som igjen dekker flere regioner og bransjer.

Indeksfondene er hovedsakelig globale, men dekker også spesifikt fremvoksende markeder og Norden. Jeg har også lagt vekt på å ikke bare dekke inn store globale selskaper, men også de små og mellomstore. Alt dette kan du diversifisere på med ulike indeksfond. Blant de aktive aksjefondene har jeg blant annet 1 bransjefond innen teknologi og 1 innen finans. I tillegg forsøker jeg å diversifisere på ulike fondskonstruksjoner, og har derfor et utbyttefond (med selskaper på Oslo Børs) og et faktorfond. Det er faktorfondet vi skal se litt på i denne artikkelen.

Hva er et faktorfond?

Vi kan beskrive faktorfond som en hybrid av indeksfond og aktivt forvaltede fond. Eller det kan forklares som en mellomting mellom et indeksfond og et aktivt forvaltet fond, både i måten det forvaltes på og hvordan fondene prises. Enkelt sagt har et faktorfond som mål å utnytte sentrale og veldokumenterte faktorer i aksjemarkedene, som historisk har vist seg å gi meravkastning utover indeksene (som indeksfond følger slavisk). Faktorfondet benytter dermed det vi kan kalle en regelstyrt eller statistisk metode for investeringer i aksjer, der man søker i hovedsak å utnytte 4 faktorer som historisk har gitt bra avkastning.

Mange som investerer i enkeltaksjer følger det de kaller en slags «magefølelse». Et faktorfond har ingenting med det å gjøre; her er det vedlikeholdte algoritmer av en forvalter på en datamaskin, som styrer aksjeplukkingen. Det er 4 faktorer som styrer forvaltningen av aksjene i et faktorfond og som er basert på empirisk forskning:

Verdi – faktorfondet søker etter upopulære og lite etterspurte selskaper.
Størrelse – faktorfondet søker etter mindre selskaper som over tid har gitt høyere avkastning sammenlignet med større selskaper.
Momentum – faktorfondet søker etter selskaper som er inne i en stigende trend.
Volatilitet – faktorfondet søker etter selskaper som har en stabil avkastning og som dermed kan innebære mindre svingninger.

En illustrasjon (vel og merke modifisert av artikkelforfatter) fra Finanssans, oppsummerer disse 4 faktorene på en enkel måte.

Det legges også vekt på at kostnadene i fondet skal holdes nede, gjennom at dette i praksis er styrt av algoritmer. Et indeksfond følger en indeks slavisk. Et faktorfond har en forvalter som vedlikeholder de algoritmene som plukker ut aksjer, men etter at disse er satt opp, «lener forvalteren seg tilbake» og det er en aksjerobot som plukker ut aksjene. Det betyr mindre jobb for forvalteren og lavere kostnader til deg. Forvaltningskostnaden for faktorfond ligger på ca 0,30 % til 0,90 % pr år.

Ikke alle faktorfond plukker aksjer og selskaper basert på alle disse 4 faktorene samtidig, men noen faktorfond kan vektlegger eksempelvis en av faktorene. Eksempelvis er det slik at faktorfondet Storebrand Global Value i hovedsak vektlegger faktoren Verdi. Faktorfondet KLP AksjeGlobal Flerfaktor I vektlegger typisk alle disse 4 faktorene vi har tatt med i dette avsnittet.

Jeg skal komme mer tilbake til noen av de ulike faktorfondene du kan velge mellom i siste avsnitt.

Det kan selvsagt diskuteres om fond med lignende konstruksjoner, men som legger vekt på andre faktorer enn disse 4, også er faktorfond. Det kan være faktorer som ESG eller hvorvidt selskapene har en stor utbyttegrad. Fondet KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar kan med en slik definisjon også kalles et faktorfond. KLP selv har det ikke på listen over faktorfond, men definerer det som indeksnært. I praksis vektlegges ESG-kriteriene slik at fondet plukker bort om lag halvparten av MSCI World Index sine 1500 selskaper, men det tar ikke inn selskaper utenom indeksen. Jeg synes det er ryddig å forholde seg til hvordan forvaltningsselskapene selv klassifiserer sine fond. Det gjør jeg videre i denne artikkelen.

Hvorfor kan det være smart å ha et faktorfond i porteføljen?

Hvis du har et sparehorisont på minst 8-10 år, bør du ha en portefølje med aksjefond. Det er smart at denne porteføljen har flere «ben» å stå på. Du bygger gjerne et fundament basert på et globalt indeksfond, sørger for å ha dekket noen viktige regioner (som Norden og Fremvoksende Markeder) og har kanskje noen interesseområder som du har spesielt stor tro på. For disse interesseområdene kan man typisk velge så kalte bransjefond (teknologi, finans, fornybar mv). Vi kaller dette å diversifisere. Et faktorfond, som er en hybrid av indeksfond og aktivt forvaltede fond, kan da bidra til diversifisering av fondsporteføljen din.

Hvis vi forsøker å oppsummere dette sammen med det vi tidligere har sagt, kan faktorfond ha følgende fordeler:

Et faktorfond kan gi meravkastning basert på at det plukker aksjer basert på algoritmer og forskningsbaserte metoder. Det kan da vektlegge selskaper og aksjer du verken dekker med et indeksfond eller gjennom å plukke mer tilfeldige aktivt forvaltede fond.
Et faktorfond kan være risikoreduserende for porteføljen, da det legger vekt på faktorer der man styrer unna aksjer med typisk høy risiko.
Et faktorfond er prisgunstig. Det er ikke så rimelig som indeksfond, men heller ikke så dyrt som et aktivt forvaltet fond. Det er bruk av datamaskiner, algoritmer og moderne teknologi, som gjør at kostnadene holdes nede.
Et faktorfond oppleves som enkelt, forutsigbart og forståelig. Vi har vist at det plukker aksjer basert på faktorer på tvers av regioner, sektorer og industrier. Faktorfondene du finner i oversikten i siste avsnitt, har fra ca 90 til 600 selskaper i sin beholdning. Det er noe mer enn et typisk vanlig aktivt forvaltede fond, og noe mindre enn de globale indeksfondene.
Et faktorfond kan være utsatt for mindre svingninger. Et faktorfond søker etter selskaper som har en stabil avkastning. Det er en av faktorene i algoritmene som benyttes.

Er det noen ulemper med faktorfond?

Faktorfond baserer seg på historiske data og analyserer disse ved hjelp av algoritmer. Det betyr jo ikke at de aksjene man finner basert på disse dataene, nødvendigvis også vil gjøre det bra i framtiden. Derfor kan ny informasjon om selskaper og markedsforhold glippe for et faktorfond. Modellen kan rett og slett stå i fare for å ignorere dette. Hvis man ser på faktorfondet Storebrand Global Multifactors avkastning, så har den ikke alltid slått indeks. Det kan også være at et faktorfond, som eksempelvis hensyn tar den ene faktoren «verdi», kan slite når markedet primært drives fram av vekst og vekstaksjer. Da vil faktorfondet typisk også tape mot indeksen.

Mer om dette: Hva er faktorfond og fem ting du må vurdere før du kjøper (Nordnet, 26.06.18)

Det er greit å være klar over disse forholdene, før du investerer i et faktorfond. De har sine begrensninger. Langsiktighet vil være viktig om du tar inn et faktorfond i porteføljen, da avkastning over tid kan svinge og det vil være perioder (se Storebrand Global Multifactor) det vil levere svakere enn indeks.

Hvilke faktorfond kan være aktuelle for porteføljen din?

I tabellen under lister jeg noen av deg mest aktuelle faktorfondene. Det finnes noen flere, men jeg anser disse som de mest aktuelle. Jeg er for egen del investert i Storebrand Global Multifactor.

Du stusser kanskje på at DNB Lavkarbon er tatt med, men DNB har en egen grundig artikkel om hvorfor dette er et faktorfond. Storebrand Global Value Fondet er også et faktorfond, men søker å utnytte fordeler ved verdifaktoren i selskaper. Verdiaksjer kjennetegnes gjerne ved å være lavt priset i forhold til inntjening og bokførte verdier. De øvrige faktorfondene i tabellen vektlegger typisk flere av faktorene i sin seleksjon av selskaper.

Faktorfond	Kostnad *	Rangering **
KLP AksjeGlobal Flerfaktor I	0,27 %	2 stjerner
KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor	0,45 %	3 stjerner
DNB Lavkarbon	0,73 %	4 stjerner
Storebrand Global Multifactor	0,90 %	4 stjerner
Storebrand Global Value	0,90 %	3 stjerner

* Forvaltningskostnad i Sbanken ** Rangering hos Morningstar

Kortfattet vurdering av faktorfondene

Det rimeligste faktorfondet er KLP AksjeGlobal Flerfaktor I har en kostnad på nivå med et indeksfond. Fondet er globalt, er eksponert i overkant av 50 % mot USA og har sine hovedplasseringer innenfor teknologi, finans og helse. Aksjebeholdningen skiller seg tydelig fra et globalt indeksfond, gjennom at de største plasseringene er i helt andre selskaper enn de som dominerer et indeksfond.

KLP AksjeGlobal Small Cap Flerfaktor bør være interessant for en fondsportefølje, da det dekker selskaper som typisk ikke fanges opp av verken indeksfond eller øvrige aktivt forvaltede globale aksjefond. Det er også tungt eksponert mot USA, men med over 600 aksjer i ulike små- og mellomstore selskaper. Dette er i hovedsak i industri, teknologi og syklisk konsum.

DNB Lavkarbon har en tydelig bærekrafts-profil med nesten 65 % av aksjebeholdningen i USA. Blant de største investeringene i dette fondet, finner du også de som typisk er i et indeksfond, slik som Apple og Microsoft. Fondet har sine hovedplasseringer innenfor teknologi, finans og helse. Dette fondet må være et interessant alternativ for de som er ute etter et fornybarfond til sin portefølje, men det følger ikke den så kalte bærekrafts-indeksen (S&P Clean Energy).

Storebrand Global Multifactor består av i overkant av 300 aksjer, har et globalt mandat og tyngdepunktet innenfor teknologi, industri og helse. Fondet har om lag 60 % av investeringene i USA og legger i likhet med KLP AksjeGlobal Flerfaktor I vekt på faktorene verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet, som kriterier for valg av selskaper. Fondet har historie helt tilbake til 2006.

Storebrand Global Value er et noe mer snevert faktorfond, men ikke mindre aktuelt for porteføljen, da det rett og slett investerer i verdiaksjer. Og i så måte kan være en interessant diversifisering i en portefølje med mye vekstaksjer. Verdiaksjer kjennetegnes gjerne ved å være lavt priset i forhold til inntjening og bokførte verdier. Dette ser man av fondets P/E (pris over fortjeneste) som ligger så lavt som 8. Et indeksfond ligger på omtrent det dobbelte. Hovedplasseringene er innenfor helse, teknologi og finans. Fondet har historie helt tilbake til 1997.

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

DISCLAIMER Innholdet på Investornytt representerer ikke Investornytt AS´ meninger, men er forfatterenes egne subjektive ytringer. Innholdet på Investornytt skal ikke sees som finansielle råd. Aksjehandel, kryptovaluta, kryptokunst og all form for trading er svært risikabelt og du kan i verste fall tape mer enn du har investert. Alle må gjøre sine egne vurderinger og ikke handle basert på informasjon på Investornytt.

Svein Frøystad

Hobbyinvestor med hovedinteresse innen aksjefond. Bakgrunn fra undervisning, IT og Finans. Teknolog med mastergrad innen informatikk og ledelse fra UIO.

Flere artikler