For å forstå den komplekse og ofte fiendtlige relasjonen mellom Iran og Israel, er det nødvendig å se på både historiske, ideologiske og strategiske faktorer som har utviklet seg over tid. Selv om de i utgangspunktet ikke var bitre fiender, har en rekke hendelser og politiske skift ført til at Iran og Israel i dag er to av de mest markante motpolene i Midtøsten.
Historisk kontekst og forhold før den islamske revolusjonen (1948-1979)
Etter opprettelsen av staten Israel i 1948, hadde Iran under sjahens regime (Pahlavi-dynastiet) et relativt pragmatisk forhold til den jødiske staten. Selv om Iran ikke formelt anerkjente Israel, var det flere uoffisielle forbindelser mellom landene, inkludert økonomisk samarbeid og intelligensutveksling. Begge landene så på seg selv som utsatte nasjoner i en region dominert av arabiske stater, som ofte var fiendtlige mot dem. Iran, som på den tiden var et sekulært kongedømme og en nær alliert av USA, samarbeidet med Israel om sikkerhet og forsvarsprosjekter, inkludert våpenleveranser.
Den islamske revolusjonen og Ayatollah Khomeinis ideologi (1979)
Forholdet mellom Iran og Israel endret seg radikalt etter den islamske revolusjonen i 1979, da ayatollah Khomeini styrtet sjahen og etablerte et islamistisk regime i Iran. Khomeinis regime var preget av en anti-vestlig og anti-sionistisk ideologi. I Khomeinis verdenssyn ble Israel sett på som en illegitim stat som var en utpost for vestlig imperialisme, særlig representert gjennom USAs sterke støtte til Israel.
Denne fiendtligheten hadde dype ideologiske røtter. Khomeini, som en sjia-muslimsk leder, så på kampen mot Israel som en del av en bredere kamp for å frigjøre muslimske land fra vestlig dominans. Israel ble betraktet som en hovedfiende, og Khomeini støttet den palestinske kampen som en islamsk plikt. Dette ideologiske skiftet førte til at Iran begynte å støtte væpnede grupper som Hamas og Hizbollah, som kjempet mot Israel.
Geopolitisk rivalisering
Bakenfor de ideologiske aspektene ligger også en strategisk kamp om makt og innflytelse i Midtøsten. Iran, som et sjia-muslimsk land, har forsøkt å utvide sin innflytelse i regionen gjennom allierte i Syria, Libanon (Hizbollah), Irak og Jemen (Houthi-opprørerne). Dette skaper en direkte trussel for Israel, som ser Irans voksende tilstedeværelse i sitt nærområde som en strategisk risiko.
Et viktig element her er Iran-Israel-akser relatert til Syria. Under borgerkrigen i Syria har Iran støttet Assad-regimet, som er en viktig iransk alliert i regionen. Israels forsøk på å forhindre at Iran etablerer seg militært i Syria har ført til flere israelske luftangrep mot iranske mål i landet. Denne rivaliseringen er et eksempel på hvordan det iranske regimets støtte til andre aktører i regionen, som Hizbollah i Libanon og væpnede grupper i Gaza, har gjort konflikten mer omfattende.
Atomspørsmålet og Israels sikkerhet
En av de mest alvorlige kildene til spenning mellom Iran og Israel er Irans atomprogram. Israel ser på et atomvåpenkapabelt Iran som en eksistensiell trussel, og israelske ledere har gjentatte ganger sagt at de vil forhindre at Iran utvikler atomvåpen, selv om det skulle innebære militær intervensjon. Dette synet er forankret i frykten for at et Iran med atomvåpen vil ha makt til å true Israels sikkerhet direkte eller gjennom sine allierte i Hizbollah eller andre militante grupper.
Iran på sin side insisterer på at deres atomprogram er for fredelige formål, men mange vestlige land, inkludert USA, deler Israels bekymringer. Konflikten om Irans atomambisjoner har ført til flere runder med internasjonale sanksjoner og har vært en viktig faktor i økningen av spenningen mellom de to landene.
Propaganda og ideologi
I tillegg til de strategiske og sikkerhetsmessige faktorene, spiller propaganda en stor rolle i konflikten. Iranske ledere, inkludert tidligere president Mahmoud Ahmadinejad, har kommet med ekstremt fiendtlige uttalelser om Israel, inkludert fornektelse av Holocaust og oppfordringer til å «utslette» Israel. Slike uttalelser har ytterligere økt Israels frykt for at et ideologisk motivert Iran ikke bare vil utgjøre en trussel gjennom sin støtte til militante grupper, men også på et nasjonalt nivå hvis de skulle få tilgang til atomvåpen.
For Israel er Iran derfor ikke bare en militær trussel, men også en fiende som truer landets rett til eksistens. Irans støtte til grupper som Hizbollah, som har utført angrep mot israelske mål, har forsterket denne oppfatningen. Israel har derfor gjentatte ganger slått tilbake med luftangrep mot iranske styrker og deres allierte i Syria og Libanon for å forhindre at disse gruppene får flere våpen eller etablerer seg tettere på Israels grenser.
Regionale allianser og USAs rolle
USA har spilt en avgjørende rolle i denne konflikten. USA er Israels viktigste allierte og har gjentatte ganger støttet Israels rett til selvforsvar mot Iran. Samtidig har USA vært den viktigste aktøren i å pålegge sanksjoner mot Iran for deres atomprogram. Iran, på sin side, ser på Israel som en forlengelse av amerikansk imperialisme i regionen og har derfor vært fiendtlig innstilt mot både USA og Israel.
Den strategiske rivaliseringen mellom Iran og Israel handler derfor ikke bare om to nasjoner, men om bredere regionale og globale allianser. Irans mål om å utvide sin innflytelse i Midtøsten gjennom støttespillere som Hizbollah og deres rivalisering med Saudi-Arabia (en annen viktig alliert av USA) har gjort Midtøsten til et komplekst sjakkspill der Israel og Iran representerer to av de mest markante motpolene.
Konflikten mellom Iran og Israel er et komplekst samspill av historiske hendelser, ideologiske forskjeller, og strategiske interesser. Det er en konflikt som handler om mye mer enn bare to land; den berører hele Midtøsten og involverer globale makter som USA. Konflikten er en del av en bredere kamp om dominans og overlevelse i en av verdens mest ustabile regioner. Fiendtligheten mellom Iran og Israel er ikke et resultat av én enkelt faktor, men en kombinasjon av ideologi, geopolitikk og sikkerhetsutfordringer som har bygget seg opp over flere tiår.
…en ting er sikkert – oljeprisen vil være volatil fremover!
