Veien mot en EU-utvidelse er brulagt med problemer. Her er et knippe av dem:
* Kostnader.
Allerede i dag strides EU-landene om hvordan det felles budsjettet skal finansieres. Rike EU-land som Sverige, Østerrike, Danmark og Nederland har vist sterk motstand mot å måtte betale mer. Å få inn en håndfull nye og ikke minst fattige land som skal ha sin skjerv, vil trolig bety at de rike landene må betale mer – og få mindre tilbake.
* Sikkerhet.
Å sikre at landene på Vest-Balkan får en tilknytning til EU for å hindre at de kommer under Moskvas kontroll, er et av hovedmotivene bak ønsket om utvidelse. Men samtidig medfører det en risiko for ytterligere spenninger i forholdet til Russland. Det er også høyst uklart hvordan man skal løse problemene med de russiskkontrollerte områdene i Ukraina og Moldova og konflikten mellom Serbia og Kosovo.
* Rettsstatsprinsipper.
Rettsstat og demokrati er grunnsteiner i EU-systemet. Allerede i dag sliter EU med hvordan de skal forholde seg til utviklingen i Ungarn og Polen, der utviklingen sett med EU-briller har gått gal vei. Samtidig har søkerland som Serbia og Georgia vist autoritære tendenser.
* Landbruk.
Hvordan skal det gå med bøndene i dagens EU om Ukraina blir medlem og ukrainske landbruksprodukter flommer til Europa? Allerede har ukrainsk korn ført til heftig krangel i EU. Og dersom ukrainske bønder skal få like mye i landbruksstøtte som for eksempel franske, blir regningen skyhøy. Dette er problemer som må løses.
* Byråkrati.
EU-systemet er tungrodd med vetorett for alle land i enkelte saker. Med 30+ medlemmer frykter mange at det vil bli enda vanskeligere å komme til enighet.
I sensitive saker som utenriks- og sikkerhetssaker samt i budsjett- og skattesaker kreves enstemmighet. Det er allerede kommet forslag om at vetoretten skal erstattes med flertallsavgjørelser. Men mange medlemsland vil ikke gi opp muligheten til å kunne si nei. Blant dem er Sverige, ifølge nyhetsbyrået TT.
Et annet forslag på bordet er å dele inn medlemmene i A- og B-land.
* Ny traktat?
Mye EU-lovgivning må endres dersom det blir flere medlemmer. Et stort spørsmål er om en utvidelse vil kreve endringer av EU-traktaten, unionens grunnlov. Flere land vil imidlertid unngå dette ettersom det vil kunne utløse krav om folkeavstemninger i flere land.
I 2005 sa befolkningen i Frankrike og Nederland nei til den såkalte Romatraktaten. I 2009 ble i stedet Lisboa-traktaten vedtatt.
(©NTB)
