Høyre vil kutte den omstridte lakseskatten «betydelig» og gi havbruksnæringen bedre rammebetingelser i sitt nye partiprogram.
– Vi foreslår en betydelig skattelette, med lavere sats og stor forenkling som gjør det lettere for havbruksnæringen langs hele kysten, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til NTB.
Asheim har ledet arbeidet med nytt partiprogram i Høyre. Han forklarer at partiet vil både gi og ta når det kommer til Norges største eksportnæring.
I partiets nye program, som mandag skal på høring, går forslaget ut på å senke dagens kontantstrømsskatt på 25 prosent og forenkle hele skattesystemet betraktelig.
– Høyre vil fjerne normprisrådet, som er veldig vanskelig å oversette til denne næringen og i stedet bruke de reelle markedsprisene, sier Asheim.
I fjor ble det eksportert norsk oppdrettslaks- og ørret for nær 130 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Litt drevet av den svekkende norske kronen var det en økning fra året før – og rekord. Så mye som 95 prosent er laks, mens ørret bare utgjør om lag 5 prosent.
Samme år greide også regjeringen med et nødskrik å få på plass et flertall for å innføre den lenge varslede lakseskatten. Etter sterk motstand fra både opposisjon og fra næringen selv fikk regjeringen landet et kompromiss på 25 prosents beskatning etter såkalte normpriser.
Med det var det ventet en inntekt til statskassen på om lag 5 milliarder kroner i stedet for nærmere 8 milliarder, som lå til grunn for vurderingen om en skattesats på 35 prosent.
Men det var ikke bare skatten i seg selv som ble kritisert, det var også måten den skulle beregnes på. Det er spesielt dette Høyre vil gjøre noe med hvis de kommer i posisjon til det, sier Asheim til NTB.
Høyre-nestlederen viser til at også næringen var klare på at de kunne bidra med mer skatt enn før, da havbruksskatten ble innført. Da skisserte næringen inntekter på om lag 4 milliarder kroner.
– Hovedmålet vårt er å lage et skattesystem som er mer forutsigbart, som er enklere å forstå, mindre byråkratisk, og som legger til rette for mer vekst i næringen, sier Asheim.
Nestleder i programkomiteen i Høyre er Mari Holm Lønseth fra Trøndelag. Med direkte nærkontakt til oppdrettsmiljøet langs kysten, videreformidler hun frustrasjonen over den byråkratiske modellen dagens grunnrenteskatt er bygget på.
– Det er flere aktører som forteller oss at de nå bruker utrolig mye tid og penger på å forholde seg til et komplisert regelverk. De har ikke oversikt over hvilken skatt de skal betale, forteller hun.
Konsekvensen av skatteinnføringen har vært stopp i investeringene blant mange selskaper langs kysten.
En rapport fra Sjømat Norge har vist til at utgiftene til konsulent- og rådgivningstjenester i havbruksnæringen nesten har doblet seg etter at Støre-regjeringen la fram lakseskatten.
– Det er entreprenørene i lokalsamfunnet, båtbyggere og andre som bygger nøter, som i stor grad har blitt rammet av at investeringer også har blitt lagt på is, og at man har fått stor usikkerhet i mange distriktssamfunn på grunn av Støre-regjeringens innretning, sier Lønseth til NTB.
Men Høyre vil ikke bare gjøre skatten lavere og hverdagen enklere for oppdrettsselskapene. Asheim varsler også nye krav i bytte mot at bransjen sparer tid og penger på å forholde seg til skattemyndighetene.
– Høyre vil på den andre siden også stille strengere krav til både bærekraft og dyrevelferd enn det som er i dag, sier han.
– Tid er penger for havbruksnæringen også. Hvis de heller kan bruke tiden sin på å utvikle nye systemer som gjør at de kan produsere mer fisk på en mer bærekraftig måte, så er det bedre enn at de skal bruke tid og penger på advokater og konsulenter bare for å forstå hvor mye skatt de skal betale, sier Asheim.
(©NTB)
