I september steg den årlige prisveksten til 3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det skyldes primært økningen i strømprisene fra i fjor.
I september gikk prisveksten opp med 0,4 prosentpoeng fra august, da den årlige prisveksten var på 2,6 prosent, ifølge byrået.
– Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at veksttakten i KPI økte fra august til september. I månedene fram til august i år var strømprisene lavere enn på samme tid i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
I september var de derimot nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden, påpeker han.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp med 5,2 prosent fra august til september. I fjor falt strømprisene, og derfor trekkes nå tolvmånedersveksten i KPI betydelig opp.
Kristiansen forklarer at strømprisene i fjor var spesielt lave i deler av landet i etterkant av ekstremværet Hans, og at det da var mye vann i vannmagasinene.
En bred prisnedgang på matvarer resulterte i at matprisene samlet falt 2,2 prosent fra august til september. Tar man inn prisene på alkoholfrie drikkevarer, var den samlede prisnedgangen på 1,7 prosent i september.
– Det er ikke uvanlig at matprisene faller om høsten, men dette er den største prisnedgangen SSB har målt for matvarer i en september måned, hvor vi har sammenlignbare tall tilbake til 1979, sier Kristiansen.
Kjerneinflasjonen, som er KPI juster for avgiftsendringer og uten energivarer, steg 3,1 prosent i september. Det er en nedgang i veksttakten på 0,1 prosentpoeng fra august.
– Det er gode nyheter at underliggende prisvekst fortsetter å avta, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
– Til tross for at energiprisene trekker KPI noe opp, peker utviklingen mot at folk nå får reallønnsvekst i 2024, legger han til.
Byrået forklarer utviklingen i kjerneinflasjonen blant annet med at det den siste måneden har vært spesielt lavere prisvekst på møbler, klær og matvarer.
– Dagens tall som viser en historisk septembernedgang i matvareprisene, er gode nyheter for folks økonomi. Folk får økt kjøpekraft i år, og det er viktig etter flere tøffe år, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Arbeiderpartiet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge sier prisveksten i september må leses som gode nyheter – selv om den er lavere enn ventet.
Knudsen ventet en prisvekst på 3,2 prosent, mens DNB skrev i sin morgenrapport torsdag at de ventet at den skulle være på 3,5 prosent. Også kjerneinflasjonen var lavere enn ventet.
– Dette er lavere enn det Norges Bank har som anslag, så dette er positive nyheter siden internasjonale renter har begynt å stige og bidratt til at norske renter også har økt, sier Knudsen.
Senior makro- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea sier at KPI-tallene kan trekke rentebanen marginalt ned. Sjeføkonom Kjetil Olsen sier at flere faktorer imidlertid kompenserer for dette, og at sentralbanken ikke endrer rentebanen.
– Men vi tror at kjerneinflasjonen fort havner over Norges Banks prognose igjen dersom de ender opp med å kutte fire ganger neste år, sier Midtgaard.
