Anastasia Pyrozjenko innså at leiligheten hennes i 21. etasje i Kyiv var blitt en dødsfelle og flyttet inn hos moren. De forbereder seg på en beintøff vinter.
Før kunne Pyrozjenko nyte utsikten fra leiligheten sin. Nå har de russiske angrepene mot Ukraina har gjort leiligheten hennes direkte farlig å bo i. Boligblokken er en av de høyeste i dette området i Kyiv og et opplagt mål for russiske raketter.
– De russiske angrepene kaster Ukraina tilbake til steinalderen, fastslår Pyrozjenko.
Krigstilstanden, som fører til langvarige strømbrudd, mangel på vann og trusler om angrep, drev henne og mannen bort fra leiligheten deres.
– Uten strøm, uten vann var det ikke mulig å lage mat. Heisen var ubrukbar, trappegangen mørklagt, trussel om russiske angrep. Vi valgte å forlate leiligheten vår. Nå ruster vi oss for den verste vinteren i våre liv, sier 25 åringen.
Situasjonen i Ukrainas hovedstad og andre større byer har forverret seg dramatisk etter de nylige, massive russiske angrepene mot landets infrastruktur.
Det statlige nettselskapet Ukrenergo har advart om at strømbruddene kan vare i alt fra flere timer til flere dager, og har understreket at befolkningen må være forberedt på en tøff vinter. Tusenvis av kilometer med høyspentlinjer er slått ut etter angrep, og det påvirker hele landet. Transformatorer er ødelagt, og det tar tid å bytte ut.
Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko fremmer det samme budskapet; befolkningen må ruste seg og ikke miste motet selv om strømmen uteblir lenge.
– Egentlig liker jeg ikke å snakke om det, men vi må være forberedt på at vi kan miste både strøm, vann, oppvarming, kommunikasjon og en rekke offentlige tjenester, sier Klitsjko i et intervju med nyhetsbyrået AP.
President Volodymyr Zelenskyj opplyste etter de russiske angrepene i forrige uke at over 10 millioner ukrainere var rammet av strømkutt. Reparasjonsarbeidet pågår dag og natt, men samtidig settes det stadig tilbake av nye angrep. Reparasjonsarbeidet fører også til at strømmen må kobles ut i perioder.
Strømbruddene kommer samtidig med at vinteren har meldt sin ankomst, med kuldegrader og det første snøfallet. Kulda fører også til at de som har strøm, skrur opp varmen, noe som igjen øker belastningen på det skrøpelige nettet. Overbelastning fører til nye strømbrudd.
I Kyiv, med 3 millioner mennesker, har myndighetene etablert 528 varmepunkter. Her kan innbyggere komme for å finne varmen, drikke te, koke mat, lade opp telefonene og få annen hjelp.
Ordføreren sier at de har forberedt seg på strømbrudd og økende kulde.
– Vi har generatorer og gode reserver av diesel til å drive dem. Vi kan tilby både varme og medisiner, sier han.
Men problemene er likevel store. Mange innbyggere i Kyiv har begynt å legge igjen esker med mat, lommelykter og strømbanker i heiser, i tilfelle strømmen går og heisen blir stående i lengre tid.
På grunn av strømmangelen er offentlig transport sterkt svekket, mange små butikker kan ikke holde oppe, og mange helseinstitusjoner har fått sterkt begrenset kapasitet.
Tannlege Viktor Turakevitsj forteller at han er tvunget til å utsette sine pasientavtaler «på ubestemt tid» fordi han ikke kan behandle uten sikker tilgang på strøm. Den bestilte strømgeneratoren vil først ankomme om noen uker. Han sier det er forferdelig at pasienter med akutt tannpine må vente lenge på behandling.
– Men vi har bare strøm noen få timer om dagen. Prisen på aggregater har skutt i været og de er ikke lette å få tak i selv om man har pengene, sier Turakevitsj.
De fleste sykehus i Kyiv har imidlertid fått de livsviktige strømgeneratorer, som kan sikre driften gjennom strømbrudd.
Oleksandrivka-sykehuset, det største og eldste i sentrum av Kyiv, rapporterte at det ikke har måttet kansellere viktige operasjoner fordi sykehuset har fått elektriske generatorer fra Frankrike. Også mange utdanningsinstitusjoner og sosialtjenester har fått utstyr som sikrer drift.
– Vi har prioritert disse institusjonene, og de fleste av dem er nå utstyrt med egne energikilder, opplyser sjefen for Ukrenergo, Volodymyr Kudrytskyj.
Mange skoler i Kyiv har likevel måttet avbryte undervisningen – enten på grunn av bombeødeleggelser eller på grunn av strømbrudd, som gjør fjernundervisning nesten umulig.
De ødeleggende russiske rakettangrepene mot strømnettet skal imidlertid ikke påvirke den ukrainske hærens fremmarsj i sør og situasjonen på slagmarken generelt.
– Russerne kan ikke vinne på slagmarken, og derfor bruker de kulde og mørke som et våpen mot sivilbefolkningen. De prøver å spre panikk og depresjon for å demoralisere befolkningen, mener analytiker Volodymyr Fesenko ved tenketanken Penta Center i Kyiv.
Han mener at Russlands president Vladimir Putin har et stort behov for en militær pause. Ved å bombe infrastruktur ønsker Putin å tvinge Ukraina inn i forhandlinger.
Analytikeren mener at Russland også prøver å legge press på den vestlige støtten til Ukraina. Både EU og USA blir tvunget til å utvide hjelpepakkene til et frysende Ukraina – og det mens landene selv sliter med store innenlandske problemer.
– Putin prøver å gjøre prisen for å støtte Ukraina for høy – dette gjelder både bistand og i form av en mulig ny strøm av frosne og husløse ukrainere på flukt til Europa, mener Fesenko.
Pyrozjenko valgte altså å flytte fra sin høyhusleilighet til morens lille leilighet i Kyiv – som nå må huse fem personer. Men familien har også et hus i en landsby nær Kyiv som de har gjort klar i tilfelle de må evakuere fra hovedstaden.
– Vi forstår at vinteren kan bli lang, kald og mørk, men vi har forberedt oss til å holde ut. Vi skal klare å leve uten strøm, bare vi slipper å leve med russerne, understreker hun.
(©NTB)