Utfallet av pilotstreiken i SAS kan få betydning videre for hvordan resten av arbeidslivet er organisert, mener NTNU-historiker Ingar Kaldal.
– Når grunnleggende ordninger i arbeidslivet står på spill, har konfliktene hatt en tendens til å bli både harde og langvarige. Konflikten i SAS handler om mer enn kroner og øre, her er det viktige prinsipper det forhandles om, sier historiker og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Ingar Kaldal, til NTB.
Onsdag startet forhandlingene mellom parten i SAS-streiken opp igjen, etter at streiken har vart i ni dager. Sentralt står organiseringen av selskapet, og hva slags arbeidsavtaler pilotene får.
– Å spå utfallet av denne konflikten er ikke lett, men vi historikere har mulighet til å trekke noen linjer til hva som har skjedd før, sier Kaldal.
Og Kaldal trekker gjerne noen linjer for oss. I årene før første verdenskrig utspilte det seg store konflikter i industrien, som endte med at det ble slått fast noen grunnleggende regler for retten til organisering, forhandlinger og avtaler mellom arbeidere og arbeidsgivere, forteller Kaldal.
Dette formet måten arbeidslivet ble ordnet på for flere generasjoner framover.
I 1920- og 30-årene streiket så skogsarbeiderne for retten til å organisere seg, og for kollektive avtaler. Da var det ofte tømmerfløterne som havnet i de hardeste konfliktene, forklarer historikeren. Fordi arbeidet med å fløte tømmer kun foregikk i noen få, hektiske uker hver vår når det var nok vann i elva, kunne det ramme hele industrien om de streiket akkurat da.
– De var på én måte slett ikke ressurssterke, men de hadde – som pilotene – en nøkkelrolle. Og utfallet, som for skogsarbeiderne den gang, ble at et organisert arbeidsliv ble normalen også på landsbygda. Dette fikk betydning for mange flere enn de som sto i den bestemte konflikten, sier Kaldal.
På samme måte mener Kaldal at resultatet av SAS-streiken kan få betydning langt utenfor flybransjen. For på lignende måte som arbeidskonfliktene før første verdenskrig ble harde og langvarig, er konflikten i SAS per 2022 også det.
SAS har opprettet underselskaper der pilotene ansettes på andre vilkår enn det de opprinnelig hadde i SAS, som en del av redningspakken SAS Forward. Selskapet sliter økonomisk, og må kutte kostnader på 7,5 millioner svenske kroner årlig. Pilotene kan så leies inn fra datterselskapene for å fly for SAS.
Pilotene har kommet SAS delvis i møte, men konflikten står om blant annet jobbsikkerhet.
– Hvis SAS får gjennomslag, hva skjer da med ansettelse og rettigheter, og for eksempel ansiennitet, undrer Kaldal.
Han understreker at det må de som kan mer om slike avtaler svare på, men legger til at hver gang en arbeidsgiver vinner fram med nye måter å organiserer på, kan det være et skritt bort fra normen.
Pilotenes hovedmål er at 560 SAS-piloter skal ansettes på samme vilkår som før de ble sagt opp under pandemien
– Konflikten i SAS er bare én av flere konflikter i vår tid som setter grunnleggende rettigheter i spill, sier Kaldal.
(©NTB)
