Onsdag skal Helsedirektoratet gjøre opp status for norsk kosthold i 2022, første normalår etter pandemien. Nå får vi se om vi når handlingsmålene fra 2017.
– Jeg tenker det absolutt mest interessante og viktigste blir å se hvordan vi ligger an sammenlignet med målene som ble satt i 2017 for utviklingen i norsk kosthold, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet (Hdir) til NTB.
Onsdag formiddag presenterer hun årets versjon av «Utviklingen i norsk kosthold». Da kommer en oversikt over matvareforbruket i 2022. Tidligere år har den vist at befolkningens kosthold er et godt stykke unna direktoratets kostråd og regjeringens mål i handlingsplan for et bedre kosthold.
I 2017 kom den nasjonale handlingsplanen
, med mål som skulle i havn i 2023. Vi skulle for eksempel søke mot 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk innen 2023. Tallene for 2021 tydet ikke på at vi ville nå målene. Det ble antydet at 2021 var et år utenom det vanlige – preget av at folk koste seg litt ekstra med gjenåpning etter pandemien.
– I morgen kommer tall fra 2022, som er det første normalåret etter pandemien, sier Granlund.
Andre viktig svar i rapporten er hvilke valg folk tar når de handler mat og drikke. Tradisjonelt har smak, pris og helse veid mye når vi velger. Men i tøffere økonomiske tider, tenderer vi til å la prisen avgjøre.
Tirsdag Folkehelseinstituttet (FHI)
med en annen rapport, som blant annet ser på norsk kosthold. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt ni delmål for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Norge har positiv utvikling for flere mål, men henger imidlertid etter på mål som henger helt eller delvis sammen med hva vi drikker og spiser.
(©NTB)
