Matvareforbruket i fjor viser at Norge ikke når målene for forbedret kosthold. Prislappen ser ut til å veie tyngst i butikken. Helsedirektoratet er bekymret.
– I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold hadde vi mål om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk fra 2017 til 2023. De målene kommer vi ikke til å nå. I stedet ser vi faktisk nedgang der vi skulle hatt økning, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.
Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har ikke engang økt de senere årene. Heller ikke i det første normalåret målt etter pandemien, 2022, har vi fått forbruket i rett retning.
Planen var også at vi skulle spise mer fisk og sjømat, men der er inntaket 13 prosent ned siden 2015 i stedet. Kjøtt, som vi skulle kutte ned på, spiser vi fortsatt for mye av.
Handlingsplan for bedre kosthold hadde som mål at 80 prosent skal kjenne til Helsedirektoratets kostråd.
Kjennskapen til de enkelte kostrådene er ikke så langt unna og har holdt seg stabilt høy i flere år.
Om lag tre av fire kjenner til de tre anbefalingene om henholdsvis «fem om dagen», fisk til middag to til tre ganger i uken og at det er anbefalt å spise grove kornprodukter daglig.
Tilliten til kostrådene har også holdt seg stabilt høy på rundt 70 prosent siden 2020. Men vi følger dem ikke.
– Dette er noe som bekymrer oss. Vi tenker at her må vi tenke annerledes. Vi kan ikke fortsette å gjøre det samme, for det har jo ikke fungert. Vi må nå se nøye på hvilke tiltak som skal til for å gjøre det enklere for folk å spise i tråd med anbefalingene, sier Granlund.
Da folk ble spurt i februar, svarte 45 prosent blant kvinner og 28 prosent blant menn at de i stor grad prøver å velge sunne alternativer når de handler matvarer. Andelen som legger vekt på at maten er bra for helsen, har dessuten ligget mellom 54 og 59 prosent siden 2018.
Men smak og pris er fortsatt viktigere, og fra 2022 til 2023 har prisen seilt opp og blitt det flest sier betyr mye. Andelen er 79 prosent. Andelen som legger mest vekt på smak, har gått ned, fra 81 til 69 prosent, fra 2017 til 2023.
– Vi vet at pris er en viktig driver, og Helsedirektoratet har mange ganger foreslått at man bør se på lavere beskatning på sunn mat og høyere skatter og avgifter på usunn mat som et virkemiddel, sier Granlund, som selv har mer tro på gulrot enn pisk.
Hun minner om at utviklingen ikke nødvendigvis skyldes at mannen i gata gjør noe feil.
– Det handler mye om at samfunnet må skape gode matomgivelser der det frister å ta sunne valg. Slik det er nå, bør man være ganske bevisst for å ta rett valg når man kommer sulten inn på kjøpesenteret, og det første som møter deg er deiling duft av bolle på salg.
I sommer nedsatte regjeringen en ekspertgruppe som i løpet av 2023 skal finne effektive tiltak som bidrar til et sunt kosthold.
Samlet har gruppen kompetanse på felt som sosial ulikhet, generelt folkehelsearbeid, samfunnsøkonomi og atferdsøkonomi.
– Gruppa har arbeidet godt i høst og hatt et godt sekretariat, så vi regner med å rapportere til departementet som avtalt, sier leder i gruppa Geir Sverre Braut, professor ved Universitet i Stavanger, uten å avsløre hva de vil foreslå.
Granlund sier det blir utrolig spennende å se hvilke tiltak som kommer i rapporten, og sier hun selv har tro på å gjøre de gode valgene mer tilgjengelig.
– Vi har for eksempel sett at gratis skolefrukt gjør det mer tilgjengelig for flere og derfor også fungerer sosialt utjevnende. Det gjelder spesielt nå som vi har dyrtid. Mange er opptatt av pris, og kutter utgifter der de kan, sier Granlund.
Helsedirektoratet bekymrer seg over sosiale ulikheter i tallene: Personer med høyere sosioøkonomisk status spiser oftere grovt brød, grønnsaker og fisk enn de med lavere sosioøkonomisk status.
Dette er ulikheter som kan forsterkes med økende matvarepriser. Rapporten viser at prisene på fisk og sjømat har økt med 36 prosent fra 2015 til 2022. Til sammenligning økte prisene på kjøtt med 19 prosent og sukkerholdige varer med 2 prosent.
– Spesielt er det en stor utfordring at ungdom i familier med lavere sosioøkonomisk status oppgir å spise mindre av det som er bra for dem. Vi må passe på at tiltak på samfunnsnivå kommer alle familier til gode, slik at kostholdet i seg selv ikke bidrar til å opprettholde sosiale helseforskjeller. Vi tar gjerne med oss slike vaner videre i livet, og da må vi legge til rette for at det er gode vaner som blir tatt med videre, sier Granlund
(©NTB)
