EUs tette overvåking av Hellas’ økonomi er avsluttet etter tolv år. Den strenge kontrollen var et vilkår som ble satt for omfattende økonomisk krisehjelp.
I november 2009 førte en kraftig økning i budsjettunderskuddet til en stor økonomisk krise i Hellas, en krise som fikk ringvirkninger i hele eurosonen. Innhentingen har tatt over et tiår.
En trio bestående av Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ESB) ga Hellas krisehjelp på 289 milliarder euro, men satte krav om en rekke smertefulle reformer. Statens utgifter måtte kuttes, og med det fulgte kutt i lønnsnivået i det offentlige, skattene måtte økes og flere offentlige virksomheter ble privatisert.
Økonomien trakk seg sammen med over en firedel, arbeidsledigheten steg til nesten 28 prosent og mange høyt kvalifiserte valgte å forlate landet.
Nå er imidlertid den greske økonomien i ny vekst. EU-kommisjonen regner med en vekst på 4 prosent i år, langt høyere enn det anslåtte nivået i eurosonen på 2,6 prosent.
Fram til nå har Hellas’ finanser blitt sjekket hvert kvartal for at landet skulle få utbetalinger til gjeldslette. Fra lørdag er ikke det lenger nødvendig, og greske myndigheter får større økonomisk frihet.
(©NTB)
