Skyhøye bolig- og leiepriser i det populære øyriket Hawaii driver innfødte hawaiere til å prøve seg på fastlandet, langt borte fra sin kultur.
Kona Purdy hadde aldri tenkt å bo noe annet sted enn Hawaii. Som en del av Hawaiis urfolk ville han at barna skulle vokse opp som ham: med dype røtter i kulturen, i havet og i fjellet.
Men det å oppdra en familie på Hawaii medførte at man måtte klemme inn ni personer i et hus med fire soverom, som Purdy leide med slektninger.
Huset lå i Waipahu, en forstad av Honolulu. Det føltes trangt, men Purdy-familien godtok at det var en pris de måtte betale for å bo på hawaiisk jord.
– Vi fire klemte oss inn på ett rom, sier Purdy.
Deres andel av husleia var på hele 2.300 dollar – cirka 23.000 kroner. Så steg leia ytterligere, og Purdy-familien innså at de ikke lenger hadde råd til å bo på Hawaii.
– Jeg hadde det så travelt, jeg jobbet hele tiden for å få endene til å møtes. Barna fikk aldri dratt på stranda, eller gått tur i fjellet, sier han.
Purdys situasjon har blitt stadig mer vanlig for folk som er født og oppvokst på Hawaii, både urbefolkningen og andre. Medianprisen for en enebolig lå over 900.000 dollar under pandemien. På den mest folkerike øya, Oahu, var prisen over millionen.
Mange, særlig i urbefolkningen, har dårlig betalte servicejobber. En analyse fra delstatens regjering viser at en person som jobber 40 timer i uka må tjene 18 dollar i timen for å betale for bolig og andre nødvendige utgifter – men delstatens minstelønn ligger på drøye 12 dollar timen.
Hawaiis innbyggere bruker i snitt 42 prosent av inntekten sin på husleie. Det er den høyeste andelen i hele USA, og hele 14 prosentpoeng høyere enn i California på andreplass.
Purdy-familien gjorde som mange andre og flyttet til Las Vegas. Anslag fra USAs folketellingsbyrå i 2021 viste at det var en kraftig økning i antallet hawaiere og andre urfolk fra stillehavsøyene i Las Vegas-området, samt i Sacramento i California. Imens var det kraftig nedgang i Hawaiis hovedstad Honolulu.
I 2011 var det anslagsvis 296.400 hawaiere på Hawaii, og rundt 221.600 på det amerikanske fastlandet. Bare ti år senere var det 370.000 på fastlandet og 309.800 på Hawaii.
Valget til Purdy-familien falt på Las Vegas fordi det er langt billigere, og fordi mange hawaiere reiser dit på ferie. Familien kunne dermed besøke dem oftere. I 2017 reiste familien til gamblinghovedstaden, og fant en toromsleilighet til bare 1.000 dollar måneden.
Men de følte seg som fisker på land.
– Det er ordentlig ‘eha. Man føler man mister tilknytningen til landet man er så tett koblet til, siden man er født og oppvokst der, sier Purdy. Eha er et hawaiisk ord for smerte.
Men selv 4.800 kilometer hjemmefra var de omringet av hawaiisk kultur. Las Vegas er nå fylt med hawaiiske restauranter og kulturarrangementer. Det finnes til og med en eiendomsmegler for folk som flytter fra øyriket.
– Du kan finne noen fra Hawaii på jobb eller på handletur i nesten alle butikkene i byen, sier Purdy.
Eiendomsmegleren Terry Nacion, som jobber med å hjelpe hawaiere med å finne bolig i Las Vegas, sier en bolig som koster 300.000 dollar i Las Vegas ville kostet 1.2 millioner i Honolulu. Nacion forlot Hawaii i 2003 nettopp for å få muligheten til å kjøpe bolig.
– Hjemme må du enten arve eller ha fire jobber for å kunne eie bolig, sier hun.
Bare noen måneder etter Purdy-familien flyttet til Las Vegas fikk de følge av drøyt 20 slektninger.
– Det er hjerteskjærende at vi må gjøre dette valget. Vi ble bare priset ut av hjemmet vårt, sier Kona Purdys søster, Lindsay Villarimo.
Mannen hennes hadde aldri engang forlatt Hawaii da de flyttet. Men i Las Vegas fant de ikke bare billigere husleie, men også billigere mat, og dermed hadde de råd til mye mer enn før. Lavprisbutikkene de kunne handle fra i Las Vegas finnes ikke på Hawaii, og det er lavere skatt.
Doreen Hall er i samme situasjon. Hun flyttet til Las Vegas i 2019 for å være nærmere datteren, som hadde fått seg jobb i Seattle. Hun skrøt i sosiale medier over hvor billig alt var.
Men hun var bekymret for å miste tilknytningen til kulturen sin. Hall hadde tatt sønnen sin ut av skolen der han kunne lære det hawaiiske språket.
– Det er som å kutte navlestrengen, sier hun.
Likevel var muligheten for å jobbe og stresse mindre forlokkende. Hall kunne bli med i den hawaiiske foreningen i Las Vegas, der hun nå holder kurs i hawaiisk.
– Vi har folk, vi har et hjem, miljøet vårt blomstrer, sier hun.
Purdy-familien klarte seg også bra. Barna lærte seg huladansen og familien var med på hawaiiske festivaler. Men etter fire år reiste de hjem. Kona Purdys kone ville ta vare på moren, som viste tegn til demens.
Datteren fikk plass på den eksklusive, men billige Kamehameha-skolen for barn med hawaiisk opphav.
Familien flyttet til forstaden Kapolei utenfor Honolulu. Der bor de i et hus med fem soverom sammen med slektninger, og leier to soverom. Purdy prøver å finne tid til å ta med barna på hula-timer. De har vært på stranda kun én gang etter at de flyttet hjem.
– Det er et slit, det er hardt, og veldig dyrt. Men jeg synes vi er akkurat der vi skal være, sier han.
(©NTB)
