Utbredelsen av havnespy i Norge ser ut til å gå langsommere enn i begynnelsen, men samtidig fester den grepet i de områdene den er observert.
Havnespy, også kjent som japansk sjøpung, er en fremmed art som utgjør en trussel mot det marine miljøet i Norge. Den sprer seg raskt og kan danne store matter på havbunnen, noe som kan fortrenge andre arter.
Den sprer seg hovedsakelig gjennom å feste seg til skip og båter, og deretter ved at biter av kolonier faller av og fester seg på nye steder.
Arten ble, ifølge Miljødirektoratet, oppdaget i Norge for første gang i november 2020 i Engøysundet i Stavanger. Sjøpungen har deretter spredt seg og er nå registrert på flere steder langs kysten, spesielt på Vestlandet.
Arten trives best i kalde temperaturer og kan overleve i temperaturer ned mot null grader og kanskje enda lavere.
– Havnespy har ikke spredd seg til nye steder i Norge i den senere tid, det vil si at det heller ikke er noen kartlegging som pågår for tiden. Så vi er litt avhengig av at publikum eller dykkere melder fra om mistenkelige funn. Det ble i fjor rapportert et nytt funn på Bømlo av dykkere, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet til NTB.
– Utbredelsen er i dag langsom ut fra de stedene den er observert, men den fester grepet i området, og det blir mer og mer av den i områder som Egersund, som vi kartla i sommer, samt Stavanger, Haugesund, Askøy, Gulen og Florø, fortsetter hun.
– Den ikke-kontinuerlige utbredelsen i Norge tyder på at arten hovedsakelig kommer seg rundt med fartøy, mens den lokale spredningen skjer naturlig med larver eller fragmenter. Det er ikke noe tegn på at spredningen stopper opp, selv om ikke nye hopp i utbredelsen er observert, sier Husa.
For øyeblikket er det mest havnespy i Haugesund, Egersund og Florø.
– Lokale forskjeller som ferskvannspåvirkning kan spille inn, da arten liker dette dårlig. Ellers finner vi den fra beskyttede havneområder til bølgeeksponerte lokaliteter, sier forskeren.
I fjor høst utførte Havforskningsinstituttet et prøveprosjekt der man brukte brent kalk for å bekjempe havnespy. Dette ble gjort fordi det i laboratorieforsøk viste seg å ha god effekt. Dessverre viste det seg at det ikke fungerte like godt i praksis ute i naturen.
Kalken hadde tydelig effekt og reduserte koloniene noe, men klarte ikke å drepe koloniene helt. To og en halv måned etter behandlingen var det fremdeles levende havnespy i alle områdene som ble kalket
Husa tror at brent kalk kan ha effekt i områder der utbredelsen ennå ikke har fått stort omfang, men ikke i områder der utbredelsen er omfattende.
– Vi har ikke noen prosjekter på bekjempelse nå. Det er opp til forvaltningen å sette inn tiltak mot spredning og eventuelt utryddelsesforsøk, sier hun.
Havnespy trives i grunnere farvann og havner – nettopp der mange fritidsbåter ferdes og legger til kai. Den klamrer seg til skrogene på skip og båter og sprer seg til nye områder.
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har derfor i flere omganger gått ut og oppfordret fritidsbåteiere til å være oppmerksomme på denne fremmede organismen.
Båteiere oppfordres til å sjekke og rengjøre sine båter for havnespy, som dør i luft etter en uke, og i ferskvann etter seks timer. Den enkleste forebyggende metoden er å løfte båten på land, spyle og skrape bort uønsket biologisk materiale, og sikre at restene ikke havner tilbake i sjøen.
Gjennom båtsesongen er det også viktig å sjekke båten jevnlig for havnespy, og unngå å oppholde seg mer enn 24 timer i en havn i et område der det er observert havnespy.
(©NTB)
