Den ellers sindige Øyvind Buer som jobber som seniorrådgiver innen IT reagerer sterkt på hva han har opplevd som fersk Argeo-aksjonær. Alt som går an å brytes av regelverk og retningslinjer er brutt. Om ikke Finanstilsynet statuerer et eksempel her, mister man helt tiltro til tilsynets rolle på Oslo Børs.
På telefon med Buer forklarer han hvorfor han syntes dette er såpass grovt.
– Som investor har man alltid et ansvar om å undersøke selskaper man skal investere i. Det var ingen røde flagg i Argeo, som var offentlig kjent. Vi har vært flere investorer som har kjøpt oss opp i Argeo – vi baserte oss på offentlig tilgjengelig informasjon, kontakt med flere i ledelsen. Senest 12. juni i år under generalforsamlingen, sier Buer.
Etter det Investornytt er kjent med skal flere investorgrupper ha nettokjøpt Argeo aksjer for over 30 millioner kroner siste dagene før konkurs, en medvirkende årsak var den svært positive børsmeldingen selskapet sendte ut 1. juli.
Buer bekrefter Investornytt sine opplysninger, selv om hans posisjon beløper seg til noen hundretusen. Stort sett er dette ressurssterke individer med gode jobber både innen juss, finans og eiendom.
Retter skyts mot lekkasjer
Hvordan kan det ha seg at 15-20 stykker som er kunder av Sparebanken 1 Markets og Pareto klarte å selge seg helt ut i dagene før aksjen ble suspendert, spør han retorisk?
Aksjonærlister Investornytt har sett viser at det er overdratt aksjer for 30 millioner på to dager fra tidligere aksjonærer som har vært med selskapet over tid til nye aksjonærer som kjøpte på meldingen selskapet sendte ut Onsdag 1. juli kl 23.15.
– I tillegg klarer man å produsere en svært positiv melding for å begjære oppbud to dager etter. Det skal ikke være mulig, sier en oppgitt Buer.
Ved nærmere ettersyn viser det seg at det er om lag 15-20 erfarne investorer, som har lang historikk å kjøpe og selge aksjer i smallcap-selskaper, solgte sine aksjer siste dagene. Investornytt har ikke verifisert at alle disse har kundeforhold i Pareto og Sparebanken 1 Markets – men vet dette er erfarne investorer.
– Det som er skremmende er at de gjør det såpass åpenbart, mens ingen av de store mediene stiller spørsmål. Dette hadde nok død ut om ikke dere i Investornytt tok tak i dette, forklarer Buer.
– Det som er særlig grovt er jo at selskapets styre er ansvarlig for økonomi og kommunikasjon, men ser ut til å ha null kontroll på hva nettoproveny på 150 millioner i Mars faktisk gikk til. Midlene var ikke til drift, det var å spekke opp fartøy før en stor kontrakt. Hvor er pengene blitt av?
Løgn og bedrag
– Den 2. April – i prospektet – hevder styret at man har en runway på 12 måneder med dagens cash-situasjon. Det er heller ikke påpekt at man her var avhegig av fremtidig arbeid. Dette er så misvisende at det sannsynligvis trer inn et ansvar for styret i Argeo, hevder Buer.
– Når styreleder Grimnes allerede 15. Mai – under Q1 presentasjonen – velger å ikke vektlegge noen utfordringer og den 12. juni under generalformalingen at ingenting bli gjentatt, er dette grovt.
– Man kan forstå selskapet på en måte, de hadde et prekært likviditetsbehov og jobbet i kulissene for å skaffe kapital. Men når man gambler å lyve til aksjonærene på direkte spørsmål, må det få konsekvenser, forlanger Buer.
Etter hva Investornytt erfarer solgte tidligere administrerende direktør Trond Crantz over en million aksjer sammen med sin kone kun to dager før kvartalspresentasjonen 15. mai.
Buer stiller spørsmål rundt tidligere CEO Trond Crantz salg av aksjer rett før Q1 rapporteringen. Crantz var administrerende direktør gjennom hele Q1 og handlet på innsideinformasjon som ikke var allment kjent i markedet. Han har kjent til at Q1 var under forventning, at de kortsiktige kontraktene uteble, at de langsiktige kontraktinngåelsene dro ut og ikke minst at fartøy skulle rett på yard stay og ikke videre på nye oppdrag. – Opplysninger som markedet først ble oppdatert med på Q1.
– Vi har basert oss på selskapets uttalelser og fremtidsutsikter. Argeo har siden desember uttalt at Q4 og Q1 ikke ville vær representativt for selskapets inntekter i 2025. Vi har vært klar over at Q1 ikke ville bli et positivt kvartal, men var lovet at året som helhet ville bli bra. Det er ikke kontantstrømmen i Q1 vi har basert oss på når vi har investert i Argeo. Og selskapet står svar skyldig til hvordan de kan gi slike positive fremtidsutsikter når de i realiteten står helt uten kontrakter, sier Buer.
– Vi har blitt lovet betydelige kontrakter. Nå viser fasiten at de sannsynlige kontraktene har vært svært usannsynlige der ingen har blitt realisert. Hvilket grunnlag har de da for å guide med potensielle kontrakter som må ha vært totalt urealistiske, spør han retorisk.
Regnskapstriksing?
Patenter, teknologi og multiklientdata. Har dette vært realistisk verdiført. Argeo har rapportert betydelige positive bokførte verdier (fratrukket gjeld). Dette er selvfølgelig ikke realiserbare verdier, men hvordan har de kommet frem til disse verdiene?
Buer var tilstede fysisk på generalforsamlingen 12. juni. Der ble det stilt konkrete spørsmål til ledelsen.
– Vi stilte konkrete spørsmål om de fortsatt stod fast ved uttalelsen fra prospektet datert 2. april om de hadde kapital til 12 måneders drift. Dette ble bekreftet, men de påpekte at for å fortsette vekststrategien, og da konkret gjennom oppkjøp av de nye fartøyene som er en del av guidingen, ville det måtte hentes inn kapital.
– Dette er totalt motstridene og feilaktig til konkursbegjæringen, sier Buer.
– Til slutt diskuterte vi likebehandling av aksjonærene og vi ba konkret om å bli involvert ved et fremtidig kapitalbehov og at det var mange private investorer som ville være villige til å gå inn med mer kapital nå som de store kontraktene nærmet seg. Dette ser vi jo hvor alvorlig de tok, sier en oppgitt Buer.
Investornytt har sett dokumentasjon på at Buer er i kontakt med selskapet.
– Når utfallet (konkurs) kommer så raskt, flyttes bevisbyrden over på styret. De må kunne dokumentere hvorfor de, den 2. april 2025, hadde et forsvarlig grunnlag for å tro at de ville vinne nok kontrakter til å overleve i 12 måneder. Hvis deres prognoser var basert på rene «håp» eller urealistisk optimistiske antakelser, vil ikke «meningen» deres anses for å ha vært avgitt i god tro eller med tilbørlig aktsomhet, forklarer Buer.
Det mest kritiske punktet er uttalelsen i prospektet fra 2. april 2025, der styret formelt erklærer at selskapet har tilstrekkelig arbeidskapital for minst 12 måneder fremover. At selskapet kun tre måneder senere er tomt for kontanter og begjærer seg konkurs, er et svært stort avvik. En investor kunne med rette ha tolket prospektet som en forsikring om finansiell stabilitet for det neste året.
– Argeo er et selskap som ble opplistet på Oslo Børs høsten 2024. Og det stiller da vesentlig strengere krav til selskapet. Når det er så mange brudd på lover og regler, må Finanstilsynet og Økokrim på banen. Det kan ikke være sånn at private aksjonærer skal bli foret med feilinformasjon, tilbakeholding av informasjon og generelt ikke følge de lover og regler som gjelder. Dette svekker tilliten til Oslo Børs om de lar dette gå forbi uten reaksjoner, avslutter Buer.
Investornytt har som eneste medium stilt kritiske spørsmål til styret i Argo og fulgt saken opp med følgende saker.
Argeo – en vanvittig falitt for aksjemarkedet! – Investornytt
(+) Dumpet millioner av aksjer dager før konkurs i Argeo – Investornytt
Argeo-kollapsen: Dumpet aksjer etter milliardmelding – så meldte de konkurs – Investornytt
