Nigerias økonomiske hovedstad Lagos er en av verdens mest plastforurensede byer. Nå har de innført forbud mot engangsplast, men sliter med gjennomføringen.
I Genève denne uken forhandler over 180 land om en bindende global plastavtale. FNs miljøforsamling vedtok i 2022 å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensning.
Avtalen skulle etter planen landes i fjor høst, men forhandlingene brøt sammen i stedet, da oljeproduserende land motsatte seg alle begrensninger på plastproduksjon.
Lagos med over 20 millioner innbyggere bidro med 870.000 tonn av verdens 57 millioner tonn plastavfall i 2024. Det gjør byen til en av verdens mest plastforurensende.
Myndighetene i delstaten Lagos forsøker nå å gjøre noe med problemet og innførte i forrige måned et forbud mot engangsplast.
Ifølge den nye loven er bruk av engangsplast som bestikk, tallerkener og sugerør forbudt, og lovbrytere risikerer å få virksomheten sin stengt.
Innbyggere forteller at svak håndheving og mangel på alternativer svekker effekten av forbudet
Mange butikker har fremdeles isoporbeholdere i hyllene sine.
Andre typer plast, som utgjør en mindre andel av byens avfall, er også fortsatt i bruk.
Butikksjef Olarewanju Ogunbona sier han bruker isopor- og plastbeholdere minst fem ganger om dagen.
– Selgerne bruker det fortsatt mye, sier Ogunbona. Måltider pakket i isopor er fortsatt vanlig å se.
Lagos produserer minst 13.000 tonn avfall daglig, hvor nesten en femdel er plast, ifølge myndighetene. Uten et skikkelig avfallshåndteringssystem havner mesteparten i vannveier, tetter kanaler, forurenser strender og bidrar til ødeleggende flommer.
Selv om delstatsmyndighetene har fremmet forbudet mot engangsplast, er miljøorganisasjoner skeptiske.
– Effekten er begrenset uten sterk håndheving, rimelige alternativer for lavinntektsselgere og viktige forbedringer i byens overbelastede avfallshåndteringssystemer, sier miljøaktivist Olumide Idowu i Lagos til nyhetsbyrået AP.
Produsenter har en nøkkelrolle i å bekjempe plastavfallsproblemet, ifølge Omoh Alokwe, medgründer av Street Waste Company.
– De må sørge for at plasten som produseres og havner i miljøet, blir samlet inn igjen og resirkulert, understreker han.
Det etterlyses også en atferdsendring blant innbyggerne rundt bruken og håndteringen av plast.
– Innbyggerne i Lagos trenger alternativer til plast, sier butikksjef Ogunbona. – Hvis ikke, vil vi fortsette å bruke den.
Delstatsmyndighetene i Lagos har ikke svart på forespørsler om å kommentere saken.
Men mens Lagos i hvert fall prøver å gjøre noe med problemet, er det opp til forhandlerne i Genève å få til en god avtale.
Det er imidlertid stor avstand mellom landene i forhandlingene. Mange ønsker en juridisk bindende avtale med krav om kutt i produksjonen av plast.
Denne gruppen får sterk motstand fra en del land som selv produserer plast eller olje – råstoffet står for det meste av verdens plastproduksjon. Saudi-Arabia står i spissen for disse landene, som mener problemet kan løses med resirkulering og tiltak mot plastforsøpling.
Også USA er imot internasjonale krav om reduksjon i verdens produksjon av plast.
Miljøvernorganisasjoner håper at det kommer på plass en sterk og effektiv plastavtale – ikke en frivillig avtale basert på global konsensus.
(©NTB)
