Gjøres norsk plastbruk sirkulær kan en ta et steg i retning måloppnåelse i henhold til Parisavtalen, mener Handelens Miljøfond. I en ny rapport kartlegges tiltak som kan bidra med å kutte klimaavtrykket fra norsk plastbruk med 75 prosent.
– Plast og klima henger sammen på en måte ikke alle er klar over. For det første lages plast som regel av olje eller gass. Videre krever produksjonen av plast energi, som også ofte kommer fra fossile kilder. I tillegg går en stor andel av plasten som ikke resirkuleres til forbrenning. Da frigis klimagasser. Med andre ord vil alle tiltak som bidrar til at vi holder plasten i kretsløpet lenger, bidra til å redusere utslipp, sier daglig leder Cecilie Lind i Handelens Miljøfond
i en pressemelding.
Norge har sammen med 188 andre land forpliktet seg til utslippskutt gjennom Parisavtalen. Vi ligger dårlig an, og må gjøre drastiske grep for å komme i mål, mener Handelens Miljøfond.
I en ny rapport, som er finansiert av Handelens Miljøfond, har internasjonale plasteksperter fra Systemiq kartlagt tiltak en kan gjøre i Norge som vil kutte klimaavtrykket fra norsk plastbruk med 75 prosent.
For at Norge skal kunne bli en sirkulær plastøkonomi med lave klimagassutslipp foreslår rapporten blant annet tiltak som å kutte unødvendig plast, øke levetiden og innføre nye forretningsmodeller som legger til rette for deling og ombruk av plast.
De andre tiltakene inkluderer også å bygge ut kapasiteten for innsamling til gjenvinning, sortering og vasking da det utgjør flaskehalser for resirkulering. Rapporten opplyser videre at det også er behov for investeringer i ny teknologi. Det er nødvendig med virkemidler som utvidet produsentansvar for å gjøre dette økonomisk gjennomførbart, kommer det fram i rapporten.
– Gjennomfører vi tiltakene vil vi kunne redusere klimagassutslipp ved vår plastbruk med 75 prosent sammenlignet med dagens situasjon. Det vil være et stort og nødvendig steg i retning måloppnåelse i henhold til Parisavtalen, sier Lind.
(©NTB)
