Handelsoverskuddet halverte seg fra 2022 til 2023. Overskuddet på 849 milliarder kroner er likevel det nest høyeste noensinne.
– Lavere gasspriser er hovedårsaken til nedgangen, skriver SSB
mandag morgen.
Tallene for fjorårets utenrikshandel med varer viser at det ble utført varer for totalt 1873 milliarder kroner, noe som er en nedgang på 29,7 prosent sammenlignet med 2022.
Inntektene fra gasseksporten var hele 55 prosent lavere enn året før. De reduserte gassprisene skyldes blant annet bedre tilgang på flytende naturgass og fyllingsgrad i europeiske gasslagre.
– Gassprisen har ligget på et betraktelig lavere nivå enn i rekordåret 2022. Likevel er prisen fortsatt dobbelt så høy sammenlignet med normalen i årene før uroen i gassmarkedet startet, sier seksjonssjef Therese Vestre i SSB.
I 2023 var utenrikshandelen preget av at kronen har vært eksepsjonelt svak, men rentehevingen i desember bidro til at den norske kronen styrket seg mot utenlandsk valuta.
En svakere krone virker positivt inn for lønnsomheten i eksportrettet industri, mens importvarene blir dyrere.
Desemberimporten på bare 76,7 milliarder kroner vippet verdien av totalimporten i negativ retning sammenlignet med i 2022. Importen var 7,2 milliarder kroner lavere enn året før, og det har kun vært ett annet tilfelle av nedgang i totalimporten siden finanskrisen i 2009.
– Fallet i importverdien for 2023 er naturlig nok preget av lavere energipriser og viser fall i importverdi for import av strøm på 13,9 milliarder kroner, hele 62,7 prosent, forklarer Vestre.
Matvareimporten viser en oppgang i importverdi på 10,9 prosent, mens volumet falt med 1,1 prosent.
Også eksportvolumet av laks til Europa falt i 2023, fordi inflasjonen i Europa er høy og mange har svekket kjøpekraft.
Dessuten var det en stort fall i antall importerte biler. Importverdien sank med 22,4 prosent, og endte på 64,5 milliarder kroner i fjor.