Med et helsevesen under press og en aldrende befolkning står vi overfor en utfordring: Hvordan kan vi forbedre kvaliteten på helsetjenester samtidig som kostnader reduseres og tilgjengeligheten øker? Dr. Vidar Arnulf, en erfaren helseinnovatør, har en klar visjon for fremtidens helsetjenester – sykehustjenester flyttes til hjemmet.
I dette intervjuet deler vi Dr. Arnulf sin bakgrunn og hans arbeid med Omsyn AS, selskapet som satser på «hospital@home». Følg med på kommende artikler der vi dykker dypere inn i markedet og teknologien.
Om Dr. Vidar Arnulf
Dr. Vidar Arnulf har en omfattende erfaring fra norsk helsevesen. Han er grunnleggeren av Vertikal Helseassistanse AS, grunnlegger og medisinsk direktør i Alivia Swiss Health Management og står bak Alivia Nordic AB som selger kreftforskning i Norge, Sverige og Danmark.
Vidar har tidligere vært sjefslege og administrerende direktør i Norsk Luftambulanse. I tillegg har han vært seksjonsoverlege og assisterende direktør ved Sykehuset Østfold. Arnulf har dessuten erfaring som seniorrådgiver i Helsetilsynet og er spesialist i anestesi.
Hans karriere har vært drevet av et ønske om å effektivisere helsetjenestene:
— Som direktør for et sykehus med 3000 ansatte og et budsjett på 1,5 milliarder kroner (i 1998), så jeg hvor lite innflytelse jeg hadde over de strukturelle utfordringene. Lange ventelister og ineffektivitet preget hverdagen. Jeg ble frustrert over endringsmotstanden i det offentlige og bestemte meg for å gjøre noe selv, sier Dr. Vidar Arnulf, daglig leder i Omsyn AS.
Dette førte til at Arnulf etablerte Vertikal Helseassistanse og Norges første helseforsikrings selskap sammen med to kollegaer.
— I Vertikal Helse startet vi med én kunde i juni 1998, og i oktober hadde vi en omsetning på 300.000 kroner. Vi klarte å gjøre Vertikal til markedsleder, til tross for konkurransen fra Norges største forsikringsselskaper.
I dag har 800.000 nordmenn helseforsikring.
Utfordringen: ineffektivitet i helsevesenet og færre sykehussenger tilgjengelig
Arnulf har en dyp interesse for akuttmedisin.
— Jeg har vært med på oppdrag i katastrofe- og konfliktområder. Jeg har vært opptatt av at man skal kunne levere avansert medisin selv om man ikke har sykehusets utstyr tilgjengelig, deler han.
Han påpeker at norsk helsevesen står overfor kapasitetsutfordringer:
— Jeg har sett hvordan sykehusenes organisering og ineffektivitet øker. Det er et uttalt ønske fra myndigheten å overføre oppgaver som før var gjort på sykehus til kommuner og hjemmene. Det har de gjort ved å legge ned 50 prosent av alle sykehussengene som man hadde for 25 år siden. Samtidig som man har sentralisert og lagt ned sykehus.
Gründeren legger til:
— Det betyr at avstanden mellom pasient og sykehusekspertise øker. De færreste pasientene bor nær sykehus. De bor hjemme, og det er alle andre steder enn ved sykehusene! Mens sykehusene er rustet opp for milliarder, har ikke kommunene fått midler til å finansiere de nye oppgavene de pålegges. Men like viktig: det mangler folk, kompetanse og teknologi som kan gjøre kommuner i stand til å utføre de nye oppgavene. Uten teknologi som støtter denne overgangen er risikoen stor for at pasientene ikke får nødvendig tilsyn.
Teknologi og anvendelse
Omsyns «hospital@home» løsning består av kommunikasjonshjelpemidler (bilde/lyd) og ulike sensorer satt sammen i en enhet som kommuniserer med et responssenter.
Responssenteret med helsepersonell er et viktig element i Omsyns tilbud. Her sitter helsepersonell som følger med på sensorene, kan forstå hva dataene betyr og handle hvis det er nødvendig. På denne måten blir sensorene et bindeledd til medisinsk kompetanse.
Sensorene plasseres i pasientens hjem, for eksempel på en seng eller en stol, og kan samle data om pasientens tilstand.
— Sensorene er delt i to grupper det vi kaller aktive sensorer og passive sensorer. Det som er spesielt for Omsyn er at vi har satset på kontaktløse sensorer. Det vil si sensorer som leverer vitale data fra pasienter uten å være nær dem.
Dette er en gruppe sensorer som kalles ballistokardiografiske sensorer. De består av akselerometre, piezoelektriske sensorer og radarer.
— Disse sensorene er spesielt godt egnet til bruk i pasienters hjem. De krever ingen medvirkning fra pasient eller hjelper. Sengesensoren sender for eksempel vitale data til vår server en gang i sekundet så lenge pasienten ligger i sengen eller sitter i en stol. Under Coronapandemien var dette spesielt nyttig ettersom enkle oppgaver som å måle temperaturen var vanskelig for pasienter, når de ble syke.
I tillegg følger det med et kamera, som også virker i mørke. Dette er ikke permanent påskrudd, men aktiveres manuelt av helsepersonellet i det digitale vaktrommet. Kameraet er ikke et overvåkningskamera, men et hjelpemiddel for enklere tilsyn – etter avtale med og samtykke fra pasienten.
Selger trygghet for pasientene og for pårørende
Det Omsyn egentlig selger er trygghet.
— Vi tenker i hovedsak å tilby produktet vårt til privatmarkedet. Fokuset er på personer som nylig har gjennomgått kirurgi, spesielt dagkirurgi. De aller fleste operasjoner skjer idag som dagkirurgi. Det vil si at pasienter blir sendt hjem samme dag. Hvis pasienter føler seg usikre etter å ha kommet hjem, kan de låne en sensor fra oss, som overvåker deres helse til de føler seg trygge igjen. I tillegg kan personer med kroniske sykdommer bruke våre sensorer til å overvåke helsetilstanden sin kontinuerlig, noe som kan bidra til å oppdage eventuelle forverringer tidlig.
Et praktisk eksempel kommer fra Arnulfs egen familie. Hans 95 år gamle svigermor, som bor alene, lider av en ukjent blødningstilstand fra magen. Ved hjelp av Omsyns sensorer, har Arnulf vært i stand til å overvåke og oppdage fall i blodprosent før det gir symptomer.
— Når pulsen gjennom nettene langsomt øker, er det et uttrykk for at hennes blodprosent faller. Så dette er et eksempel på at det skal virke forebyggende. Da kan hun komme inn på sykehuset og få blod. Det gir oss en trygghet, deler Arnulf.
Og hvis noe skjer, hva gjør dere da? spør vi.
— Kanskje det viktigste elementet i Omsyns hospital@home er at vi tilbyr kunder å bli knyttet til et medisinsk responssenter. Det er ingen poeng i masse målinger uten at det er en mottaker som kan forstå målingene og handle ut fra dem. Data må bli til informasjon som resulterer i handling, svarer han.
Samarbeid med Norlandia Health Care Group
Omsyn har i samarbeid med Norlandia Health Care Group opprettet selskapet Salubi som skal levere helsetjenester til privatmarkedet i inn- og utland.
Salubi skal levere tjenester som er mer omfattende enn det Omsyn leverer alene, men Omsyns sensorikk og medisinske infrastruktur inngår som en integrert del av Salubi. Salubis kundegruppe er ikke begrenset til pasienter. Kundegruppen skal være alle som har behov for medisinske tjenester:
- Pårørende som er engstelig for at svigermor som bor alene ikke ligger alene og er syk.
- Eldre som ønsker å bo hjemme lengst mulig, men ønsker å ha en sikkerhetsventil ved å kunne tilkalle hjelp eller bare få råd om medisinske spørsmål.
- Nyopererte som synes de er sendt hjem for tidlig (eks. dagkirurgi) og som ønsker tilsyn av medisinsk personell i kortere eller lengre tid.
- Kronisk syke som ønsker medisinsk tilsyn av sin sykdom over tid.
- Alle som tror de en gang vil kunne ha bruk for Salubis medisinske tjenester kan få et billig abonnement som gir tilgang til tjenester når/hvis de får bruk for dem.
Visjon og selskapets nåværende status
Omsyn AS har utviklet systemer som nå fungerer hjemme hos folk og driver aktiv forskning på sensorene for å forbedre dem ytterligere.
— Ved Universitetet i Oslo har man dels dokumentert bruken av sensorene på friske frivillige, på pasienter under transport og til bruk under pågående hjerte-lungeredning i felt. Forskningen har dokumentert at sensorene kan måle det som heter Cardiac Output – som sier noe om hvor mye blod hjertet pumper per minutt. Dette er ikke kommersielt tilgjengelig i dag, men viser at denne typen teknologi har potensial til å gjøre avanserte målinger som før kun var tilgjengelig på sykehus. For eksempel kan slike målinger gjøres i pasienters hjem, uten medvirkning fra medisinsk personell, sier Arnulf.
Han legger til:
— Omsyns ballistocardiografiske sensorer leverer vitale data en gang i sekundet så lenge pasienten ligger i en seng eller sitter i en stol. Dette generer utrolig mengder data, som for eksempel kan analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Disse dataene representerer på sett og vis et biometrisk fingeravtrykk unikt for hvert individ og hver tilstand.
Visjonen er at disse dataene innsamlet over tid vil gjøre det mulig å identifisere sykdom og til og med forutsi forverringer av sykdom før man ellers ville oppdaget det.
— Vi er ikke der hvor dette er mulig i dag, men Omsyn har initiert og finansiert forskning på ballistocardiografiske sensorer. Det har gitt ny innsikt i bruksområdet for denne gruppe sensorer. Dette er et parameter som ellers vil kreve mye avansert måleutstyr for å kunne måle. Jeg tror at vi nå står overfor begynnelsen av hva denne og andre typer sensorer kan måle.
