Norges største vikingskip, Gokstadskipet, flyttes onsdag til det nye Vikingtidsmuseet. Skipet er mer skjørt enn Osebergskipet, og flyttingen blir derfor ekstra krevende.
– Flyttingen av Osebergskipet gikk bra, og vi forventer at også Gokstadskipet skal komme trygt fram til sin nye plass, sier museumsdirektør Aud V. Tønnessen ved Vikingtidsmuseet til NTB.
Det var i forrige måned at Osebergskipet ble flyttet for første gang på 100 år. Flytteprosessen er den samme for Gokstadskipet, som onsdag skal fraktes fra det gamle Vikingskiphuset til den nye Vikingtidsmuseet.
En stålboks bygget rundt det eldgamle skipet, som løftes opp i taket via en spesiallagd kranbane. Sakte, men sikkert finner den veien til sin siste havn.
– Det er selvsagt knyttet risiko til å flytte så gamle og store konstruksjoner som vikingskipene, men vi har planlagt disse operasjonene i mer enn ti år, og er forberedt på å takle alle typer scenarioer som kan oppstå underveis, sier Tønnessen.
Det er enda større spenning knyttet til Gokstadskipets flytting. Skipet, som med sine 23 meter er det aller største bevarte vikingskipet, er nemlig enda skjørere tilstand. Derfor skal også flyttingen skje i et noe saktere tempo enn med Osebergskipet.
Det var allerede skjørere enn Osebergskipet da det ble gravd ut i 1880. Det fikk også en røffere behandling i etterkant, ifølge konservator David Hauer ved Vikingtidsmuseet.
– Selv om Gokstadskipet veier over et tonn mer enn Osebergskipet, har det bare halvparten så mange støtter. Det betyr at støttene har mye høyere last enn støttene til Osebergskipet, og skipet tåler dermed mindre bevegelse, sier han.
Skipet ble i sin tid plukket fra hverandre og ble rekonstruert på Bygdøy. Det betyr at skipet aldri har blitt flyttet slik det står nå.
– Vi er forberedt på at det kan oppstå skader underveis, og da må de utbedres i etterkant, sier Hauer.
Gokstadskipet ble bygget i år 890 i Vestfold. Skipet antas å ha vært på sjøen i 6–16 år.
– Skipet var bygget for en stor besetning, med 16 årer på hver side og plass til et mannskap på opp til 64. Det at skjoldene satt på skipet i graven, tyder på at dette har tilhørt en mann som har hatt en hird rundt seg, sier professor Jan Bill i arkeologi ved Vikingtidsmuseet.
Skipet ble brukt som gravskip for en mann som døde i 50-årene, trolig en småkonge med høy status. I graven fant man blant annet tolv hester, spillbrett og to påfugler. Våpen og smykker var blitt fjernet av gravrøvere i vikingtiden.
– Arkeolog Nicolay Nicolaysen så umiddelbart at noen har brutt seg inn i graven. Det han finner, er spor etter ødeleggelser som er så omfattende at gravrøverne ikke bare har hogget opp sengen og andre møbler som sto i kammeret, men rett og slett hogget seg helt gjennom bunnen av skipet, sier Bill.
Det nye museet er bygget vegg i vegg med det gamle, og hele bakgrunnen for alt dette er å sikre skipenes tilstand, som ble stadig forverret i det gamle bygget. Det nye klimaregulerte bygget skal sikre kulturarven for fremtidige generasjoner.
I slutten av mai i neste år skal Tuneskipet flyttes, og det samme gjelder de svært skjøre vikingsledene. Så skal museet fylles opp av over 5400 gjenstander som skal fortelle og vise fram bredden i den norske vikingarven. Museet åpner etter planen dørene i 2027.
– Vi gleder oss til å åpne en verdensledende museums- og forskningsinstitusjon med publikumsattraksjoner som gir et unikt innblikk i vikingenes liv og samfunn, sier museumsdirektør Tønnessen.
(©NTB)
