Økt pengemengde gir ikke reell vekst. Den omfordeler, sentraliserer og skjuler stagnasjon bak oppblåste BNP-tall. Etter tre timers samtale med Rune Østgård snudde selv AI-en Grok fra keynesiansk tro til østerriksk innsikt.
Denne artikkelen bygger på en omfattende diskusjon jeg hadde i forrige uke med Grok 3 Deep Search, en AI utviklet av xAI, som er designet for å syntetisere sanntidsdata fra nettet og X for å gi nyanserte svar på komplekse spørsmål. Diskusjonen fokuserte på om pengemengdevekst («pengeinflasjon») driver økonomisk vekst, og tok oss gjennom keynesiansk teori, empiriske studier og den østerrikske skolens perspektiv.
Innledning og kontekst
Diskusjonen startet med en utforskning av pengemengdevekst, definert som økning i pengemengden. Denne måles ofte med det som kalles M2, som inkluderer kontanter, innskudd og andre likvide midler. I vårt pengesystem skapes nesten alt av denne typen penger «av ingenting» når vanlige banker gir lån til kundene sine, (se Norges Banks artikkel «Hvordan skapes penger?»).
Dette er en (+) artikkel.
På Investornytt kan du orientere deg og få innsikt i alle markeder.
