Rekordstore skogbranner sender enorme mengder CO2 opp i atmosfæren. Samtidig blir CO2 «spist opp» av planter som vokser og sprer seg i en varmere verden.
Over store deler av verden har de siste fire månedene vært rekordvarme.
I tillegg til den gradvise globale oppvarmingen har værfenomenet El Niño løftet temperaturene.
Heten øker skogbrannfaren, og flere land er blitt rammet av gigantiske branner. Blant disse er Hellas og Canada.
– Det føles ikke rett, sa Peppie Beaulieu til den canadiske kringkasteren CBC
i byen Yellowknife for et par uker siden.
Himmelen over byen var oransje. Klokka 9.30 var det så mørkt ute at Beaulieu lurte på om sola knapt hadde stått opp.
Grunnen var røyk som hadde drevet innover Yellowknife fra skogbranner i naboprovinsen Alberta.
Røyken gjorde det nødvendig å avlyse et arrangement for å ønske Yellowknifes 20.000 innbyggere velkommen tilbake. De hadde vært evakuert
i tre uker på grunn av en annen skogbrann i nærheten av byen, som er hovedstad i Northwest Territories.
Også svært mange andre områder i Canada har merket skogbrannene i år. Det totale arealet
som har brent, er mer enn dobbelt så stort
som i det verste skogbrannåret inntil nå.
I Hellas har innbyggerne opplevd noe lignende. Skogbrannen nordøst i landet i slutten av august var den største
som noen gang var observert i EU. Minste 20 mennesker omkom
, de fleste av dem migranter som hadde krysset grensa fra Tyrkia.
Skogbrannen tok brått slutt da Hellas ble rammet av ekstremregn og den verste flommen
i landet noensinne.
Det totale omfanget av brannene i Canada og Hellas er likevel svært forskjellig. Målt etter utstrekning er Canada verdens nest største land, og samlet sett er over 17 millioner hektar svidd av her.
Arealet som har brent i Canada, er betydelig større enn hele Hellas.
Røyken fra brennende trær og planter inneholder klimagassen CO2. Og når brannene er gigantiske, blir også CO2-utslippene svært store.
– Dette sprenger skalaen, sier eksperten Werner Kurz om brannutslippene i Canada i et intervju med The Guardian.
Kurz pensjonerte seg nylig fra en stilling som forsker i det canadiske departementet for naturressurser.
Han anslår at årets branner har sendt 2 milliarder tonn CO2 opp i atmosfæren.
Tallet er ikke bekreftet av andre kilder. Men om det stemmer, er utslippene fra de canadiske brannene mer enn dobbelt så store som Tysklands årlige menneskeskapte klimautslipp.
Sammenlignet med Norges årlige utslipp
er de anslåtte brannutslippene 40 ganger så store.
– I Canada er årets utslipp helt ekstreme, sier klimaforsker og fysiker Bjørn Samset til NTB.
Mange steder i verden ligger skogbrannfaren an til å øke etter hvert som kloden blir varmere. Samset deltok nylig i arbeidet med en studie
som konkluderte med at dette i stor grad gjelder for Canada.
Utsiktene til enda større skogbranner har skapt bekymring for en mulig ond sirkel: Global oppvarming kan forverre skogbranner og forårsake større brannutslipp, som i sin tur vil forsterke oppvarmingen.
Miljøorganisasjonen WWF er blant dem som har advart
om en slik utvikling.
Men økende utslipp fra skogbranner i deler av verden motvirkes av en annen tendens. Over store deler av verden har det i mange tiår blitt mer planter og trær.
– Det har vært en generell «grønning» som kan sees med satellitter, sier Samset.
To viktige årsaker er at det er blitt varmere, og at lufta inneholder mer CO2, fastslo
det amerikanske Berkeley-universitetet i sommer. For planter fungerer klimagassen som et viktig «næringsstoff».
Når planter vokser, suges CO2 ut av lufta. Normalt sett vil plantene i verdens landområder absorbere mer CO2 enn det naturen slipper ut i de samme områdene – og på grunn av «grønningen» er denne effekten forsterket.
Også i tidligere nedbrente skogsområder blir CO2 «spist opp» dersom tærne vokser opp igjen.
Det anslås at så mye som en tredel av de menneskeskapte klimautslippene absorberes av økosystemer på land. Effekten har lenge vært kjent, og den er tatt med i beregningene av klimaendringene framover i tid.
Ikke minst i mange nordlige strøk er det gradvis blitt mer vegetasjon. Ett eksempel er Svalbard, der temperaturen stiger raskere enn noe annet sted på kloden.
Her har det vært en 30 prosents økning i «grønnhet», ifølge
Nasa-forskeren Rama Nemani.
Men om naturen framover vil fortsette å suge opp like mye CO2, er usikkert. Forskere er bekymret for at mer tørke, ekstreme temperaturer og ødeleggelse av regnskog
vil svekke evnen til å absorbere klimagassen.
I verste fall kan naturen på landjorda samlet sett bli en kilde til CO2-utslipp.
– Da kan vi se en rask økning av CO2-konsentrasjonene i atmosfæren og akselererende klimaendringer, sier
Berkeley-forsker Sophie Ruehr.
Utviklingen framover er uansett usikker. Endringer i vegetasjon og branner påvirker klimaet på flere måter – blant annet fordi vegetasjon innvirker på mengden solstråling som absorberes
av bakken.
(©NTB)
