Georgias regjering trekker tilbake en lov som stempler grupper som mottar pengestøtte fra utlandet, som agenter. EU roser u-svingen. Russland er bekymret.
Loven ville ført til at alle grupper som mottar over 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, måtte ha registrert seg som «agenter under utenlandsk påvirkning».
Den ville etter alt å dømme ha rammet både medier og menneskerettsorganisasjoner som får pengestøtte fra utlandet.
EUs delegasjon i Georgia reagerer med glede på regjeringens overraskende tverrvending.
– Vi oppfordrer alle politiske ledere i Georgia til å gjenoppta EU-vennlige reformer slik at Georgia oppnår kandidatstatus, skriver delegasjonen i en uttalelse i sosiale medier.
Russland derimot uttrykker bekymring.
– Dette er et naboland, og selv om vi slikt sett ikke har noen relasjon med Georgia, så kan situasjonen der ikke gjøre noe annet enn å bekymre oss, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov til journalister torsdag.
Han fastholder at Russland på ingen måte har vært involvert i lovforslaget.
Lovforslaget ligner på en tilsvarende lov som finnes i Russland, og som har ført til at russiske myndigheter har kunnet slå hardt ned på deler av sivilsamfunnet. Det gjelder ikke minst medier og menneskerettsorganisasjoner som har mottatt støtte fra vestlige land.
Kritikere har anklaget Georgias regjering for å gå i Russlands fotspor og for å ville bruke loven til å føre landet i autoritær retning. De mener den ville innskrenket presse- og organisasjonsretten og sette kjepper i hjulene for et eventuelt framtidig EU-medlemskap.
Torsdag ble forslaget overraskende trukket etter store demonstrasjoner i hovedstaden Tbilisi.
Beslutningen kom bare to dager etter at nasjonalforsamlingen i den tidligere Sovjet-republikken stemte ja til forslaget i en første avstemningsrunde.
Regjeringspartiet Georgisk drøm sier at lovforslaget trekkes uten betingelser, men det anklager også en «radikal» del av opposisjonen for å ha spredt villedende informasjon om forslagets målsetting.
At det nå trekkes, begrunnes med at regjeringen ønsker å dempe konfliktnivået.
– Vi ser at lovforslaget har ført til uoverensstemmelser i samfunnet. I lys av dette har vi bestemt oss for uten betingelser å trekke forslaget som vi støtter, skriver partiet på sin hjemmeside torsdag morgen.
Partiet vil nå gjennomføre «offentlige konsultasjoner» for å kunne gi en bedre forklaring på hva som er målet med forslaget.
Både tirsdag og onsdag brukte georgiske myndigheter tåregass og vannkanoner for å spre tusenvis av demonstranter som hadde samlet seg i sentrum av Tbilisi.
Flere titall personer er pågrepet, og Georgias innenriksdepartement har meldt at over 50 politifolk er skadd i sammenstøt med demonstrantene.
Flere av demonstrantene har stilt opp med EU-flagg i tillegg til georgiske, og Reuters-journalister sier de hørte både den ukrainske nasjonalsangen og Europahymnen bli sunget eller spilt gjennom høyttalere under onsdagens protester.
Landets mer vestligorienterte opposisjon har vært sterkt imot lovendringen. Også EU og USA har vært kritiske.
Regjeringen har den siste tiden blitt anklaget for å legge seg på en for russiskvennlig linje.
Den har på sin side anklaget deler av opposisjonen og ukrainske grupperinger for å forsøke å trekke landet inn i krigen som raser i Ukraina.
Georgia grenser til Russland og har to russiskvennlige utbryterrepublikker på sitt territorium.
Etter at Russland invaderte Ukraina for et drøyt år siden, har det vært frykt for at Russland ønsker å gjøre det samme i Georgia for å hindre at landet går for langt i samarbeidet med vestlige land.
