I Georgias hovedstad Tbilisi er det tett mellom de ukrainske flaggene. Krigen har fått befolkningen til å bli enda mer rasende på Russland. Regjeringen går motsatt vei.
– Regjeringen gjør ingenting for å øke handelen med Europa. De har i stedet gjort oss mer avhengige av Russland, fastslår opposisjonspolitikeren Anna Dolidze når NTB møter henne i Tbilisi.
For to år siden dannet hun partiet For folket, og i valget neste år håper 43-åringen på en plass i nasjonalforsamlingen.
Hun er allerede godt bevandret i georgisk politikk og har blant annet vært øverste juridiske rådgiver for Georgias tidligere president Giorgi Margvelasjvili.
Nå mener hun at regjeringspartiet Georgisk drøm, med oligarken og eksstatsministeren Bidzina Ivanisjvili i kulissene, er i ferd med å bringe landet i feil retning, stikk i strid med hva over 80 prosent av befolkningen ønsker.
– Det som burde vært topp prioritet for Georgia nå, er å oppfylle de tolv anbefalingene fra EU som kreves for å få kandidatstatus. Nå har vi et åpent vindu på grunn av krigen i Ukraina, det er ikke sikkert det er der senere. Regjeringen må gjøre hjemmeleksen sin nå, fastslår Dolidze.
Hun er opprørt over at regjeringen ser ut til å samarbeide stadig tettere med Russland, tross krigen i Ukraina og selv om Georgia har lovfestet at landet ønsker seg medlemskap i både Nato og EU.
– Nærmest alle i Georgia ønsker at vi skal få status som kandidatland til EU. Det er utrolig sterk nasjonal enighet om det. Regjeringen må vedta lover som er i tråd med EUs anbefalinger, men så langt har den sabotert det, hevder hun.
I stedet ser regjeringen ut til å samarbeide stadig tettere med nabolandet i nord, til tross for at Georgia og Russland ikke har hatt formelle diplomatiske bånd siden 2018. Nylig kunne russiske passasjerfly igjen lande i Georgia – og motsatt – etter et opphold på fire år.
Regjeringen har også villet presse gjennom et lovforslag som minner sterkt om en lov som Russland har brukt til å slå hardt ned på vestligstøttede menneskerettsorganisasjoner og medier. Men i mars ble det stanset av massive protester.
– Det var utrolig at de gjorde det i den nåværende situasjonen. De spiller et spill og er ikke åpne om trusselen fra Russland, mener Dolidze.
Hun er langt fra alene om å være kritisk til utviklingen, som i fjor sommer førte til at EU sa nei til å gi Georgia status om kandidatland, mens både Ukraina og Moldova fikk ja.
Lika Zakasjvili, redaktør for nettavisen Publika, mener også at regjeringen handler stikk i strid med avgjørelsen om å søke EU-medlemskap.
– Etter invasjonen i Ukraina har utenrikspolitikken i Georgia endret seg mye. Det blir spredt konspirasjonsteorier om det regjeringen kaller det store globale krigspartiet, som anklages for å ville bruke Georgia som en ny front i krigen. Retorikken er spesielt rettet mot USA, men uten at det legges fram fakta, sier Zakasjvili til NTB.
Publika ble startet av åtte journalister for fire år siden og holder til i et lite lokale i Tbilisis hovedgate Rustaveli-avenyen. Hvis regjeringen hadde fått gjennom forslaget om at utenlandskstøttede organisasjoner måtte registrere seg som «agenter under utenlandsk påvirkning», ville det trolig betydd kroken på døra for den uavhengige avisen.
Ifølge Zakasjvili ville det aldri kommet på tale å etterkomme kravet om registrering og la myndighetene få overvåke det redaksjonelle arbeidet.
Ifølge European Council on Foreign Affairs
har Georgias forhold til EU vært nedadgående helt siden 2021. Tenketanken påpeker at Georgia har god grunn til å være redd for å provosere Russland. Det kan være grunnen til at regjeringen i Tbilisi verken vil være med på sanksjoner mot Russland eller våpenhjelp til Ukraina selv om den har fordømt den russiske invasjonen i FNs hovedforsamling.
Men det forklarer ikke hvorfor regjeringen er blitt mer antivestlig, både i ord og handlinger, ifølge analysen.
Igjen pekes det på den styrtrike oligarken Bidzina Ivanisjvili, som tjente mesteparten av sin formue i Russland på 1990-tallet. Helt siden han stiftet Georgisk drøm i 2012, har han lovet å «normalisere» forholdet mellom Russland og Georgia.
De to landene har ikke hatt formelle diplomatiske bånd siden krigen i 2008, da Russland rykket inn i Georgia for å sikre at de to utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia forble russiskvennlige. Det skjedde bare få måneder etter at Nato for første gang åpnet døren på gløtt for både ukrainsk og georgisk medlemskap.
Zakasjvili mener det politiske linjeskiftet også handler om at regjeringen er redd for å miste makten.
– De bruker krigen til å lage propaganda som tjener regjeringen, og øker muligheten for gjenvalg neste år, sier hun.
Fredsretorikken og konspirasjonsteoriene brukes til å villede befolkningen, ifølge redaktøren, samtidig som det ikke blir gjort noe konkret for å følge opp EUs krav om en rettsreform, økt pressefrihet og oligarkers muligheter for å påvirke politikken.
Regjeringen selv avviser all kritikk om at den bruker en antivestlig retorikk og saboterer sin egen EU-søknad.
Georgias forhold til Russland er preget av «strategisk tålmodighet og pragmatisk politikk», uttalte statsminister Irakli Garibasjvili nylig og kalte anklagene for en fornærmelse mot det georgiske folk.
Selv om regjeringens retorikk slår an i deler av befolkningen, mener både Dolidze og Zakasjvili at den fungerer dårlig blant de unge, noe de store protestene i mars var et tydelig tegn på.
– Georgia har allerede kjempet to kriger mot Russland, og noen eldre tror det kan komme en til. Men i Tbilisi og blant de unge er det så å si umulig å få folk til å tro på propagandaen ettersom de har andre informasjonskilder enn regjeringen, sier Zakasjvili.
Dolidze mener at Russland burde forstå at Georgias nye generasjon aldri vil godta å være under russisk innflytelse, over 30 år etter at landet erklærte seg uavhengig fra Sovjetunionen.
– Blant de unge snakker ingen russisk mer. De kjenner Europa, de drar på utveksling til europeiske universiteter via Erasmus. De kommer ikke til å gi det fra seg, sier Anna Dolidze.
(©NTB)
