Regningen for oppløsning av kommuner og fylker kan ende opp hos de fylkene og kommunene som ikke skal løse seg opp. Samtidig snur stemningen blant innbyggerne.
Regjeringen kan ende med å sende regningen for kommune- og fylkesoppløsning til fylkene og kommunene som ikke skal løse seg opp, skriver VG.
Årsaken er at regjeringen i utgangspunktet kun har satt av en startpost i statsbudsjettet på 200 millioner kroner, mens utgiftene – ifølge fylkene og kommunenes egne beregninger – kommer opp i totalt 846 millioner kroner.
De 200 millioner kronene kommer fra kommuneopplegget – som er den samlede rammen for statlige overføringer til hele Kommune-Norge. Det betyr at kommunene og fylkene som ikke skal skille seg, må være med på å spleise på kostnadene.
En slik løsning avvises totalt av flere fylkesordførere, som ber regjeringen om å finne friske midler fra andre steder i budsjettet og ikke la oppløsningene gå ut over tilbudet i de andre kommunene.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) understreker at regjeringen har sagt at de vil dekke nødvendige og direkte kostnader etter søknad, og vurdere behovet for bevilgning i senere budsjett.
Samtidig viser en meningsmåling gjort for NRK
av InFact at stemningen blant innbyggerne i noen av fylkene som skal oppløses, er i ferd med å snu.
I Vestfold og Telemark sa 69 prosent at de var for en oppsplitting av fylkene i fjor. Et snaut år senere er ja-andelen sunket til 37 prosent.
I Viken sa 56 prosent ja til oppsplitting i fjor, mens det ifølge spørreundersøkelsen også i Viken bare er 37 prosent som mener det samme nå.
(©NTB)
