Selskap: Co2 Capsol
Ticker: CAPSL
Dagens kurs: 14,84 NOK
Innledning
På Oslo Børs har vi to ledende karbonfangstselskaper (CCS), henholdsvis CO2 Capsol (ticker: CAPSL) og Aker Carbon Capture (ticker: ACC). Av de to selskapene er det Aker eide ACC som har fått mest publisitet og oppmerksomhet, ACC er per dags dato verdsatt til 9,1 mrd., CAPSL er verdsatt til 789 millioner (mao. 11,5x opp til ACC). Av sammenlignbare selskaper utenfor børs er det verdt å nevne Svante Inc som nylig hentet inn 300 millioner dollar på en verdsettelse til 7,7 milliarder NOK.
Hvis en går i dybden på Co2 Capsol vil man se et fullfinansiert selskap med ledende patentert karbonfangstteknologi, kommersielle avtaler, solid topplinjevekst og en smart forretningsmodell med gode marginer. Det er ingen god grunn til at CAPSL skal prises med en slik rabatt til ACC.
Ser man globalt er det kun en håndfull selskaper som har markedsklar karbonfangsteknologi.
Co2 Capsol ble notert på Oslo Børs i desember 2021 til en pris på 27 kr. Timingen var noe uheldig grunnet markedsuroen som inntraff 1 måned før børsnoteringen, og som har vedvart i hele selskapets historie som notert selskap. Selskapet er blitt glemt bort og underanalysert, det er først de siste månedene en har sett stigende kurs og omsatt volum. Selgersiden tømmes, og man må opp på stadig høyere kurser for å få aksjer.
Co2 Capsol sin forretningsmodell er basert på å lisensiere ut karbonfangstteknologi direkte til kunder eller gjennom globale distribusjonspartnere. Fordelen med denne modellen er at man får en kapitallett modell som enkelt kan skaleres opp, uten behov for løpende emisjoner/gjeldsopptak som tynger aksjekursen. En unngår også prosjektrisikoen som eksempelvis Aker Carbon Capture sin modell medfører.
Den patenterte teknologien til Co2 Capsol er et resultat av 500 millioner kroner som er blitt investert i utvikling fra 2003 og frem til i dag. Det er under denne perioden blitt utviklet en metode for å fange Co2 ved bruk av kaliumkarbonat, siden teknologien også legger til rette for energigjenvinning er fangstkostnaden pr. enhet Co2 ca. 40% lavere enn konkurrerende amin baserte teknologier.
Co2 Capsol spesialiserer seg på å fange Co2 fra industrielle anlegg knyttet til sement, biomasse, energi fra avfall, kraftverk og lignende industrielle anlegg med store Co2 utslipp.
Før en ser nærmere på finansene og strategien til Co2 Capsol er det viktig å forstå hvordan karbonfangst er på vei til å bli et av verdens største markeder, et marked som knytter seg opp til store deler av global industriell produksjon.
Dynamikken i karbonfangstmarkedet
Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) setter et tak på utslippene fra de europeiske bedriftene og aktivitetene som omfattes av systemet (kvotepliktig sektor). Norske bedrifter har vært en del av det europeiske kvotesystemet gjennom EØS-avtalen siden 2008. Kvotesystemet dekker omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleum. Co2 kvoter kan kjøpes og selges på lik linje med andre finansielle instrumenter. Hvis bedrifter i kvotepliktig sektor skal slippe ut Co2 må man kjøpe Co2 kvoter i det åpne markedet, når en kvote er brukt leveres den inn til myndighetene og slettes fra systemet.
Det er ikke bare Europeiske land som har innført eller planlegger å innføre et kvotesystem for bedrifter. Det er pr. dags dato innført/planlagt innført i blant annet California, Kina, Sør-Korea, Quebec, og New Zealand.
Hvis en ser på kvoteprisen, har den gått fra 5 EUR pr. tonn Co2 i 2014 til å handle på 105 EUR i 2023. Prisoppgangen kan primært tilskrives at antall kvoter reduseres, og er planlagt å reduseres videre fremover i tid. Frem til 2021 ble antallet Co2 kvoter redusert med 1,74% pr år, i perioden 2021-2030 vil antall ledige kvoter reduseres med 2,2% pr år. Gevinsten bak karbonfangst er knyttet til at bedrifter kan unngå å kjøpe Co2-kvoter i markedet gjennom å fange Co2 (redusere totale utslipp).
I tillegg til den økonomiske gevinsten en får ved å fange Co2, vil bedriftene også dra nytte av de andre fordelene som er assosiert med å være en lavutslippsbedrift (eksempelvis billigere gjeldsfinansiering gjennom grønne lån med lavere renter).
Inflation reduction act (IRA)
Biden administrasjonen har gjennom IRA lagt til rette for en rekke grønne prosjekter i USA. Det er blant annet satt av 391 milliarder dollar til investeringer tilknyttet fornybar energi og grønne prosjekter. Karbonfangsprosjekter blir lagt til rette for i IRA blant annet gjennom skattekreditten selskaper som fanger Co2 mottar.
Co2 Capsol har regnet på seg frem til hvordan dette kan være helt avgjørende for økonomien i amerikanske prosjekter.
Det som kommer til å gjøre karbonfangst til big business er det faktum at det i løpet av kort tid kommer til å bli billigere å fange Co2 enn å kjøpe kvoter, de få selskapene som kan tilby teknologien for å nettopp fange Co2 går en spennende fremtid i møte.
Co2 Capsol (CAPSL)
I ethvert selskap er det viktig å ha en kunnskapsrik og erfaren ledelse som er plassert i samme båt som aksjonærbasen. Ledelsen i Co2 Capsol har dyp erfaring fra industrien i tillegg til imponerende track-record. CEO Jan Kielland eier personlig nesten 10% av selskapet, resten av ledelsen har også sterke incentiver til å levere gode resultater.
Som nevnt tidligere så spesialiserer Co2 Capsol seg på å fange Co2 fra industrielle anlegg knyttet til sement, biomasse, energi fra avfall, kraftverk og lignende industrielle anlegg med store Co2 utslipp.
Som en kan se har Co2 Capsol 3 løsninger som kan støtte en rekke industrier i å fange Co2. CapsolGo enheten fungerer som et forstadie til de store kontraktene og i noen tilfeller som en test av teknologien. Co2 Capsol har per dags dato gjennomført 3 suksessfulle piloter av CapsolGo enheten, der 1 pilot er blitt gjennomført i samarbeid med svenske Stockholm Exergi. Den største avtalen Co2 Capsol har signert pr. dags dato er med nettopp Stockholm Exergi (avtalen kom etter suksessfull pilot) som har valgt å bruke teknologien til Co2 Capsol (gjennom å kjøpe en lisens), i Europas første industrielle anlegg med negative utslipp. Årlig skal 800.000 tonn Co2 fanges på Stockholm Exergi sitt karbonfangstanlegg. At Co2 Capsol fikk tilbud om å levere teknologi til dette anlegget er et sterkt signal om konkurransedyktigheten til Co2 Capsol sine produkter.
Co2 Capsol sin kommunisere prismal er å ta 7-12 EUR per tonn Co2 som fanges med deres teknologi. En kontrakt på 800.000 tonn årlig vil da kunne bety årlig omsetning i størrelsesordenen 60 – 100 NOKm. Siden Co2 Capsol lisensierer ut teknologi legges det i den langsiktige guidingen til grunn EBIT marginer på 40-60%, fremover i tid vil ca. halvparten av omsetningen ende opp som driftsresultat før skatt. Co2 Capsol er forventet å levere en omsetning på 38 NOKm i 2023, der majoriteten av omsetningen kommer fra «teknologitesting» med de minste CapsolGo unitene. Hvis en ser bort ifra at CapsolGo unitene finansieres gjennom billig gjeld, og er god business isolert sett. Så fungerer de som et springbrett til å lande store avtaler, slik de allerede har gjort med Stockholm Exergi. Fra utsiden fremstår dette som en smart måte å skalere opp på, uten at kapitalbehovet er særlig stort.
Co2 Capsol har en stor mengde med inngående kontakt, fra industrielle aktører som vurderer Co2 Capsol sin karbonfangsteknologi. Co2 Capsol har historisk ikke vært det beste selskapet på løpende kommunikasjon til markedet. I Q4 2022 fikk selskapet 3 «paid engineering studies» også kjent som pre-feed studier. Dette er betalte studier Co2 Capsol gjennomfører på vegne av kunder som er interesserte i deres karbonfangsteknologi. Aker Carbon Capture som er flinke på kommunikasjon børsmelder pre-feed studier. I Co2 Capsol sitt tilfelle ble dette først kjent i Q4 rapporten som nylig kom ut. Mangelen på løpende kommunikasjon til markedet er en av forklaringene bak hvorfor selskapet har gått under radaren hos mange investorer.
Mange har blitt beviste på teknologien gjennom de internasjonale partnerskapene Co2 Capsol har inngått med ulike selskaper som spesialiserer seg på karbonfangst. Partnerskapene legger til rette for at en kan skalere opp internasjonalt på en rask og effektiv måte. Når det kommer til potensielle nye partnerskap har ledelsen kommunisert at de gjerne ønsker flere store industrielle partnere. Det blir interessant å se om vi får se en utvikling på denne fronten i 2023.
Et av de mest spennende partnerskapene til Co2 Capsol er med Japanske Sumitomo Foster Wheeler (SFW) som er en del av Sumitomo Heavy Industries Group. SFW har en sterk tilstedeværelse i avfall og prosessindustri med operasjoner i 14 land. Samarbeidet går ut på at Co2 Capsol skal utvikle og levere standardiserte karbonfangstanlegg basert på Co2 Capsol sin teknologi. Anleggene det fokuseres på er waste-to-energy (WtE) og biomasse anlegg (CHP). Til å begynne skal det bygges et standardisert anlegg med kapasitet på 10-20.000 tonn Co2. Senere faser innebærer større anlegg. Avtalen er først og fremst et signal om hvor cutting edge teknologien til Co2 Capsol er.
I Q1 åpner Co2 Capsol kontor i Tyskland. Tyskland er det markedet i Europa med størst CCS potensiale. Markedspotensialet i Tyskland er minimum 1.7 milliarder euro for karbonfangstlisensiering. Det som er spennende med Tyskland er at Co2 Capsol allerede har to CapsolGo enheter i arbeid for tyske kunder. Som nevnt tidligere fungerer CapsolGo som et første steg før de større avtalene kommer.
Som en avslutning er det verdt å nevne at man gjennom en investering i Co2 Capsol får tilgang til en patentportefølje som stadig utvikles og utvides.
Konklusjon
Etter mitt syn er Co2 Capsol karbonfangst veddemålet som gir best risk-reward, gitt hvordan det har gått under radaren hos mange investorer. Ser man på ACC og Svante verdsettes de per dags dato til over 10-ganger markedsverdien til Co2 Capsol, ACC og Svante har riktignok mer profilerte eiere, men ser man på det største prosjektet til ACC er det på 400 000 tonn (Co2 Capsol sitt største er 800 000 tonn).
Forretningsmodellen til Co2 Capsol er mer aksjonærvennlig og krever mindre kapital for å skalere opp. Gitt deres tilgang på billige grønne lån, lave cash-burn og solide cash-beholdning på 60 NOKm er emisjonsrisikoen liten i caset.
Stockholm Exergi avtalen på 800 000 tonn Co2 i tillegg til solide partnerskap med blant annet Sumitomo står som et signal på hvordan markedet vurderer teknologien til Co2 Capsol.
Det er nærliggende å tro at flere avtaler kommer ila året (gitt hvor mye industriell interesse vi ser) og at vi ser en reprising av aksjen. Potensialet ligger der for at CAPSL prises på lik linje med ACC og Svante. Det vil i så fall bety en kurs på rundt 140 kr.
Uansett – Co2 Capsol er et case en bør ha på radaren og researche.
