Innbyggerne i fristaden Christiania i København vil kvitte seg med hasjsalget i langergaten Pusher Street. Men hvordan det skal skje er en hard nøtt.
– Politiet sier at de vil stenge Pusher Street i samarbeid med oss. Men vi har ikke lyst til å ta på oss politioppgaver. Så lenge det er kriminelle på Pusher Street tør vi ikke gå inn og gjøre noe. Da sier politiet at heller ikke de vil rydde opp. Det er en Catch-22 situasjon, sier talsperson for Christiania, Hulda Mader, til nyhetsbyrået TT.
Det er 52 år siden husokkupanter med en drøm om et alternativt samfunn proklamerte fristaden Christiania i et område i København som var forlatt av det danske forsvaret.
I lang tid lot danske myndigheter Christiania utøve en stor grad av selvstyre som et alternativt boligområde ved festningsvollene i Christianshavn.
Christiania ble viden kjent for sitt liberale syn på hasjsalg, men samtidig en vedvarende og innbitt kamp for å holde fristaden fri for hardere rusmidler.
Siden slutten av 1990-tallet har danske myndigheter gjort flere forsøk på å «normalisere» Christiania, rydde boligområdene og stanse cannabissalget i Pusher Street.
Det første steget mot normalisering ble tatt i 2012. Da ble det inngått en avtale som ga stiftelsen Fristaden Christiania eiendomsrett over store deler av området.
– Nå må vi akseptere å dele vår lille idyll med andre, sier christianitten Carl Oskar Strange til TT.
På utsiden er det meste som før. Christiania framstår som en myriade av arkitektoniske innfall i alle tenkelige farger. Det er en bilfri bydel med et rikt utvalg av kafeer, restauranter og lokalt håndverk. Men det gamle Christiania er i forandring.
– Om ti år kommer alt til å være annerledes. Hvis vi i dag kan si at Christiania er 20 prosent normalisert, vil det være 60–70 prosent normalisert om ti år, sier Carl Oskar Strange.
Nå presser danske myndigheter på for at nye innbyggere skal flytte inn i nybygde leieboliger. Det forhandles om å bygge boliger for 300 personer i et Christiania som i dag har rundt 1.000 innbyggere.
Forskjellen fra tidligere er at christianittene nå ikke kan bestemme hvem som skal flytte inn.
– Jeg tror det kommer mange flere vanlige mennesker som kanskje ikke vil være så veldig aktive på vårt lille sted, sier Carl Oskar Strange.
Talsperson for Christiania, Hulda Mader, har en følelse av å ha blitt lurt. Avtalen med staten fra 2012 hadde riktignok en klausul om å bygge 15.000 kvadratmeter nye boliger. Christianittene tolket dette som en mulighet for framtiden, ikke som et prosjekt som skal gjennomføres med tvang.
Christianittene føler seg tvunget til forhandlingsbordet av trusler om å miste statlige lånegarantier.
– Folk er ikke superbegeistret. Vi forsøker å tone det ned og gjøre det mer christianistisk, sier Hulda Mader.
Hun har bodd i Christiania siden 1984 og sammenligner Christiania med en landsby midt i storbyen København der alle kjenner alle og hilser på naboen.
Men den 100 meter lange gatestumpen kalt Pusher Street gjør at sammenligningen med en fredelig landsby skurrer.
– Hvis du unngår Pusher Street er Christiania trygt. De bryr seg ikke om Christiania, de vet ingenting om Christiania, og de er her bare for å tjene penger, sier talspersonen.
På Pusher Street er tre personer drept de siste to årene. Senest 26. august ble en gjengleder drept og fire personer skadd i en skuddveksling.
Den danske regjeringen har svart med forslag om å skjerpe loven for å ramme cannabishandelen på Pusher Street. Ifølge lovforslaget skal dem som blir tatt for å selge hasj inne i Christiania, risikere høye bøter ved første pågripelse. Neste gang blir reaksjonen fengsel.
(©NTB)
