Med et historisk lavt nivå på meningsmålingene og over 220.000 velgere tapt siden forrige stortingsvalg, lanserer Høyre i dag det som omtales som en «frihetsplan». Tiltakene inkluderer pils i parken, søndagsåpne butikker og utvidede åpningstider på Vinmonopolet.
Men er dette reell politikk? Eller et desperat grep for å vinne tilbake en falmende velgermasse?
Høyres frihetsplan ble lansert under Unge Høyres sommerleir på Hove. Den tar for seg en rekke reguleringer partiet mener er utdaterte og overformynderiske. Forslagene inkluderer:
Tillate alkoholkonsum på offentlig sted, som for eksempel pils i parken
Utvide åpningstidene på Vinmonopolet og i dagligvarebutikkers ølsalg
Fjerne det nasjonale forbudet mot søndagsåpne butikker og overlate avgjørelsen til kommunene
Tillate profesjonelle MMA-kamper i Norge
Gjeninnføre muligheten til å veksle tobakkskvoten i vin på taxfree
Modernisere alkoholreklameloven, blant annet for å unngå at utesteder får bot for øl-emojier i sosiale medier
Høyre-leder Erna Solberg og Unge Høyres leder Ola Svenneby hevder at disse tiltakene ikke nødvendigvis er «kjempeviktige», men stiller spørsmålet: Hvis reglene er så lite viktige, hvorfor har vi dem da?
Når vinflasken blir valgkampsymbolet
At denne planen kommer akkurat nå, er nok ikke helt tilfeldig. I juli 2025 målte Høyre kun 14 % oppslutning, det laveste på over 16 år. Partiet har tapt enorme mengder velgere siden 2021 og har slitt med å finne en tydelig profil i opposisjon.
I dette landskapet forsøker de å gjenreise seg som et moderne, folkelig og liberalt alternativ. Vi får servert en kampanje for pils og MMA. Og DJ på Palmesus.
Det gir kanskje inntrykk av modernisering, men fremstår i realiteten som en politisk overflatebehandling.
Hvordan står de andre partiene?
Høyre forsøker å balansere mellom ansvarlighet og liberalisering, men i den alkoholpolitiske debatten står partiene ganske ulikt:
Arbeiderpartiet fører en restriktiv alkoholpolitikk, med vekt på forebygging og skadereduksjon.
MDG er strengest i klassen, og scorer høyest i vurderinger av kunnskapsbasert ruspolitikk.
Senterpartiet støtter skadereduksjonsmål og har fokus på tydelig merking og regulering.
Fremskrittspartiet går lenger enn Høyre og ønsker blant annet å fjerne Vinmonopol-monopolet helt og fjerne regulering av salgsrestriksjoner.
Sammenlignet med disse forsøker Høyre å fremstå som pragmatisk. Men i praksis havner de i en mellomposisjon som risikerer å verken mobilisere liberale velgere eller overbevise mer konservative.
Politikk eller populisme?
Det er ikke nytt at Høyre har fjernet restriksjoner. Segway, vannscooter og bokseforbudet ble fjernet under forrige regjering. Og det gikk som Erna Solberg sier «helt fint».
Men er pils i parken det vi egentlig trenger å snakke om? Folk vil se tiltak mot formueskatt, høye renter og matpriser.
Er det egentlig frihet, eller bare frieri?
