Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lite til overs for den danske Ukraina-kritikken av Norge. Men likevel bør Norge gi mer i støtte til Ukraina, mener han.
Det skapte store overskrifter da den danske storavisa Politiken onsdag kom med skarp kritikk av Norge for å håve inn gassinntekter som følge av Ukraina-krigen, men gi langt mindre i støtte til Ukraina enn det Danmark gjør.
Slike utspill er kontraproduktivt, mener forsvarssjefen, som denne uka har deltatt på Natos forsvarssjefmøte i Brussel.
– Det viktigste vi gjør nå, det er å stå sammen. Samhold er viktigere enn å gå ut offentlig og begynne å peke på hverandre internt i alliansen, sier Kristoffersen til NTB i den belgiske hovedstaden.
Men støtten til Ukraina bør fortsatt være prioritet nummer én for både Nato og Norge, mener han.
– Det viktigste vi gjør for norsk sikkerhet, er å støtte Ukraina. Vi må gi Ukraina mer av det de trenger for å holde frontlinjen og gjøre dem i stand til å komme på offensiven. Det handler ikke bare om territorier i Ukraina, det handler om Russlands økte interesse for sfæren. Spørsmålet vi stiller oss hele tiden, er jo: Hva er neste?
Den siste tiden har det kommet mange historier om russisk frammarsj i Ukraina. Slike narrativer tar forsvarssjefen med en klype salt.
– Russland har tatt tilbake ganske små områder til en utrolig høy pris. De taper enormt med soldater, kanskje så mange som 400.000 i fjor. 2024 var ikke et godt år for Russland, slår han fast.
Han viser også til at Russland har mistet sine baser i Syria og at sanksjonene nå begynner å bite skikkelig.
Også i Nato er det knyttet stor spenning til hva Donald Trump vil gjøre når han om fire dager innsettes som USAs president. Til nå har det kommet få, om noen, signaler, ifølge Kristoffersen.
Én ting Trump imidlertid har varslet, er at han vil at Nato-land skal bruke mer på forsvar. Det skalte toprosentmålet – hvor stor andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) som går til forsvar – bør høynes til 5 prosent, mer enn det dobbelte av det Norge bruker i dag, har den påtroppende presidenten sagt flere ganger.
Også Nato-sjef Mark Rutte har vært tydelig på at budsjettene må økes. I sin siste tale til EU-parlamentet mandag uttalte han at målet bør være «godt over 3 prosent».
Det vil i tilfelle si at Norge må øke det årlige forsvarsbudsjettet med godt over 30 prosent. I år går drøyt 2 prosent av BNP, om lag 110 milliarder kroner, til forsvar.
– Vil Forsvaret klare å absorbere de summene vi snakker om?
– Forsvaret har mer enn nok å bruke penger på. Vi er bedre i stand nå til å omsette penger enn vi var for to-tre år siden, svarer Kristoffersen.
Han viser til at det samme gjelder for alle Nato-land etter at Nato ble enig om en ny kommandostruktur og nye regionale planer.
– De må være fylt opp med tilstrekkelig antall styrker. Så må det være ammunisjon og reservedeler og beredskap for alle disse styrkene. Det gjør at alle landene må investere mer i forsvar for å nå disse målene. Da må også budsjettene i mange land økes. Det er det ikke noen tvil om.
Men når alle skal styrke sitt forsvar med nytt materiell, etterfylle lagrene og i tillegg sende mer militært utstyr til Ukraina, oppstår det et problem: Industrien greier ikke å levere fort nok.
– Vi må utfordre industrien på å levere raskere. Og så må vi samtidig utfordre oss selv på å finne bedre og billigere løsninger. Vi har vært veldig opptatt av kvalitet, men det som teller nå, er kvantitet. Det beste kan være det godes fiende, sier Kristoffersen.
(©NTB)
