USA har gjennomført luftangrep mot tre av Irans viktigste atomanlegg, i det som beskrives som en dramatisk opptrapping av den allerede betente konflikten i Midtøsten. Iranske myndigheter svarer med å advare om at landet «vil bruke alle midler» for å forsvare seg.
Angrepet har igjen vekket spekulasjoner om hvordan Iran vil svare. Ett av de mest fryktede scenariene er at landet forsøker å blokkere Hormuzstredet – den smale sjøveien som forbinder Persiabukta med det åpne hav og håndterer rundt en fjerdedel av verdens sjøbaserte oljehandel.
Dersom Iran stanser trafikken gjennom stredet, vil det ramme olje- og gassforsyninger til både Kina, Europa og andre store økonomier – og potensielt sende oljeprisen til himmels. En slik utvikling kan få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien.
Iran har tidligere både angrepet handelsskip og kommet med trusler om å stenge stredet. Nå frykter eksperter at slike advarsler kan bli virkelighet.
I kjølvannet av de amerikanske angrepene kontaktet vi Ole Hansen Head of Commodity Strategy hos Saxo Bank for å høre hans tanker rundt det overraskende angrepet.
Ole Hansen begynte i Saxo i 2008 og har vært Head of Commodity Strategy siden 2010. Ole fokuserer på å levere strategier og analyser av de globale råvaremarkedene, basert på fundamentale forhold, markedssentiment og tekniske utviklinger.
Hansen leverer også daglige oppdateringer på råvaremarkedet hos Saxo Bank, og er ofte ekspertkommentator hos verdens mest anerkjente finansmedier.
Hvordan kommer Iran til å reagere på amerikanernes angrep, vil Hormuzstredet bli blokkert?
– Jeg er ingen ekspert på Iran og deres intensjoner, men det er svært vanskelig å se hva Iran skulle tjene på å blokkere Hormuzstredet – et syn jeg har hatt hver gang slike spekulasjoner har dukket opp de siste 20 årene.
Iran er mer presset enn på lenge, kanskje de ser på Hormuzstredet som eneste våpen?
– Selv om situasjonen denne gangen er annerledes, gitt at Iran nettopp har blitt angrepet av både Israel og USA, klarer jeg fortsatt ikke å se hva Iran skulle oppnå ved å gå til et slikt skritt.
Iran-vennlige Qatar, med sine livsviktige LNG-eksporter, og Irans avhengighet av Kina – landets klart største oljekunde – virker fortsatt som bremseklosser. Dette forblir gyldig så lenge Irans egne oljeeksportanlegg ikke blir rammet direkte.
Hvordan vil en blokkering i stredet se ut, og er det gjennomførbart?
– Så vidt jeg vet ligger hovedåren for skipsfart, innenfor Omans territorium. En blokkering av denne ruten ville kunne utløse en respons i NATO-stil fra GCC-landene (Gulf Cooperation Council), som blant annet inkluderer Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
Når det er sagt, selv uten en fullskala forstyrrelse, kan en ren trussel om å forstyrre trafikken i stredet føre til forsinkelser i leveranser og utløse et kraftigere og mer plutselig prishopp enn ventet.
Hvordan vil oljeprisen reagere i et slikt scenario?
– Prisen kan i teorien nå opp mot 100 dollar fatet, før den eventuelt faller tilbake – spesielt dersom det slippes strategiske reserver fra USA og Kina, og deler av eksporten fra Saudi-Arabia og UAE omdirigeres via rørledninger til anlegg utenfor stredet.
Det er verdt å merke seg at dagens geopolitiske risikopåslag – som nå overstiger 10 dollar per fat – vanskelig kan opprettholdes over tid uten en konkret forstyrrelse i tilbudet. Uten det, kan prisoppgangen bli kortvarig. Likevel ligger alt til rette for enda en volatil uke i energimarkedene.
