Anonyme kontoer som sprer desinformasjon kan få stor spredning i sosiale medier. De utnytter en langvarig tillit til varslere og anonyme kilder, sier forsker.
Nylig hevdet en anonym konto på X at en offisiell nettside viser «himmelhøye tall» over velgere som registrerer seg uten å identifisere seg i USA.
Posten fikk raskt drahjelp fra brukere med mange følgere.
– Ekstremt bekymringsfullt, skrev Elon Musk som svar på posten.
– Skal migranter kunne registrere seg ved å bruke personnummer? skrev Marjorie Taylor Green på X.
Kongresskvinnen står nært Donald Trump, ifølge AP.
Presidentkandidaten lot ikke de udokumenterte påstandene ligge i fred.
– Hvem er alle de som registrerer seg uten legitimasjon i Texas, Pennsylvania og Arizona? Hva er det som skjer, skrev Trump på sitt eget sosiale nettverk.
Valgtjenestemenn så seg raskt nødt til å svare på stormen av kritikk. De sier at den anonyme kontoen tar feil og har misbrukt sosialtjenestens data. De faktiske registreringene av velgere var langt lavere enn hva den anonyme posten hevdet.
Administrasjonsleder Jane Nelson i Texas karakteriserer påstandene fra den anonyme kontoen som «fullstendig misvisende». Posten fikk stor spredning før den omsider ble fjernet.
På tre dager nådde de falske påstandene om velgergodkjenning 63 millioner klikk på X, ifølge selskapet selv.
– Hendelsen viser hva som skjer når anonyme kontoer blir beskyttet og smarte slagord og tegneserieavatarer har blitt dominerende i den høyreorienterte diskusjonen til tross for at de sprer løgner, skriver nyhetsbyrået AP.
Mange anonyme kontoer har et enormt gjennomslag, og favoriseres i algoritmene hos sosiale medier. Med velsignelse i form av en retweet av høyprofilerte figurer som Elon Musk, når de mange millioner av hans følgere.
Flere av de anonyme røstene framstår som patriotiske borgerjournalister som avdekker ekte korrupsjon. Eksperter frykter deres evne til å spre desinformasjon i et valgår.
Samuel Woolley, som leder et propagandaforskningssenter ved University of Texas i Austin, sier at kontoene utnytter at mange har tillit amerikanske varslere og anonyme kilder.
Han sier slike kontoer kan føles attraktive fordi man tror at de vet noe ingen andre vet om.
– De later som om de driver med virkelig varsling eller demokratifremmende lekkasjer, men det de gjør er i egentligheten motsatsen til å fremme demokrati, sier Wooley.
For det er slik at folk har brukt anonyme kontoer i sosiale medier for å skjule seg for repressive regimer. Anonyme kontoer er også brukt for å unngå forfølgelse og sikre ytringsfrihet om sensitive spørsmål. Tidlig på 2010-tallet ble mange venstreorienterte inspirert av Occupy Wall Street-bevegelsen som benyttet seg av anonyme kontoer.
Under pandemien dukket det opp et lite hav av anonyme influensere som framstår som gode kilder. Siden han tok over Twitter i 2022, har Elon Musk dyrket disse kontoene ved å løfte dem fram i lyset på egen konto. Musk innførte i mars et forbud mot at X, som tidligere var kjent som Twitter, skal måtte oppgi identiteten til anonyme brukere.
Det lønner seg å bli plukket opp av Elon Musk. Den anonyme X-brukeren som spredte feilinformasjon om velgerregistreringer har nå 2,4 millioner følgere. Brukeren rapporterte at han mottok 10.000 dollar fra X’ nye annonseprogram. 10.000 dollar tilsvarer 107.000 kroner med dagens kurs.
Teknologivaktbikkjer sier til AP at selv om det er viktig å opprettholde anonyme rom online, må ikke de anonyme få lov til å spre løgner uten å bli stilt til ansvar.
Noen pseudonymkontoer på X har brukt merkevaren for å vise sine lojale følgere vei mot Instagram, Rhumble og kanskje krypterte Telegram. Flere av kontoinnehaverne uttrykker sin kjærlighet til USA, og sitt ønske om å spre kunnskap om grunnloven.
Kara Alaimo, som er kommunikasjonsprofessor ved Farleigh Dickinson University, mener det er bekymringsfullt at mange amerikanere plasserer tilliten sin hos mistenkelige nettkilder uten å kritisk tenke på hvem som står bak dem, eller hvor og hvordan de kan ha ønske om å skade landet sitt.
Kara Alaimo sier at vi vet Kina og Russland er blant regjeringene som aktivt oppretter kontoer.
– Vi vet at utenlandske regjeringer, inkludert Kina og Russland, aktivt oppretter sosiale mediekontoer med den hensikt å skape intern splid, fordi de tror at det å svekke vår sosiale struktur gir deres land en konkurransefordel. Og de har rett, sier hun.
(©NTB)
