Donald Trump har truet med at Nato-land som i hans øyne ikke bidrar nok til alliansen, heller ikke kan regne med at USA kommer til unnsetning om det trengs.
De fleste medlemslandene i alliansen når Natos mål om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar i år, viser en oversikt. Om dette er nok når Trump på nytt flytter inn i Det hvite hus, er foreløpig uklart.
– Han kan komme til å si at «det er jo hyggelig, men det nye nivået er 2,5 prosent», sier den finske forskeren Charly Salonius-Pasternak.
Da Trump overtok som president i 2016, var det bare fire Nato-land som oppfylte alliansens uttalte mål om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret.
I år er det ventet av 23 av de 30 europeiske medlemslandene når målet, blant dem de to ferskeste medlemmene Sverige og Finland.
Men Trump er trolig ikke fornøyd, tror Salonius-Pasternak, som er tilknyttet Utenrikspolitisk institutt i Helsingfors.
– Jeg tror ikke ett sekund på at han kommer til å si at «det går i riktig retning» og «jeg har forståelse for at dere har nasjonale budsjettproblemer». Det er ikke slik Trump er, sier han.
Trump kan tvert imot komme til å insistere på at Natos nye mål skal heves til 2,5 eller 3 prosent.
– Han kan komme til å si «kjempehyggelig, men det nye nivået er 2,5 prosent dersom dere vil ha beskyttelse», sier Salonius-Pasternak.
Han mener Trump har et poeng og viser til at USA helt siden 1960-landet har klaget over at de europeiske Nato-landene har bidratt med for lite i forsvarssamarbeidet.
– Selve mener jeg at det er fullstendig riktig. Vi bør ikke bare gjøre dette fordi vi er redde for Trump, men for vår egen sikkerhet, sier Salonius-Pasternak.
– Enkelte Nato-land burde nok bruke 4–5 prosent i en periode, for de har bokstavelig talt verken nok ammunisjon, telt eller feltsykehus, sier han.
Spørsmålet er om Natos europeiske medlemsland er villige til å øke sine forsvarsbudsjett drastisk. Kanskje har de ikke noe valg.
Trump har truet med å oppmuntre Russland til å gjøre akkurat som de vil med Nato-land som ikke bidrar nok.
Uttalelsen vakte oppsikt og ble tolket som om han reiste tvil om Natos artikkel 5. Den sier at alle medlemsland har et kollektivt ansvar for å bistå dersom ett av landene kommer under angrep.
Trump-medarbeidere har imidlertid hevdet at formuleringene i artikkel 5 er upresist, og at artikkelen slett ikke slår fast at slik bistand må være militær, skrev Politico i sommer.
Charly Salonius-Pasternak er ikke blant dem som tror at Trump kan komme til å trekke USA ut av Nato.
Som president kan han imidlertid komme til å hente hjem en del av de rundt 100.000 amerikanske soldatene som i dag er stasjonert i Europa, og han kan også komme til å redusere USAs bidrag til Natos felles budsjett.
– Men jeg vil bli overrasket dersom han gjør dette umiddelbart. Han kommer jo ofte inn på at andre land må respektere USA, delvis på grunn av landets militære styrke. Det fins nok en og annen republikaner som vil argumentere med at det ikke vil se sterkt ut dersom USA trekker seg ut, sier Salonius-Pasternak.
Men USA kan også komme til å ville fokusere langt mer på Kina enn på Europa, og den finske forskeren oppfordrer derfor europeiske ledere til å være på vakt.
– De kan ikke lene seg tilbake og tenke «ha, vi trenger ikke gjøre noe», sier han.
(©NTB)
