Mens USA og Kina investerer enorme summer i kunstig intelligens, tvinger Norge sine egne gründere ut av landet. Professor emeritus ved BI, Ole Gjems-Onstad, mener formuesskatten ikke bare rammer de rike. Den kan koste oss hele fremtidens teknologiøkonomi.
Formuesskatten er en av de mest betente skattene i norsk politikk. Den fremstilles ofte som et spørsmål om hvorvidt «de rike» skal bidra mer, men professor Ole Gjems-Onstad mener denne innrammingen tilslører realiteten.
— Formuesskatten betales av et fåtall, men den rammer alle, fordi den er en skadelig skatt, forteller han.
For professoren handler det ikke først og fremst om omfordeling, men om hvordan kapitalen i samfunnet brukes. Og om Norge i det hele tatt har forutsetninger for å konkurrere i en global økonomi som stadig blir mer kunnskaps- og kapitalintensiv.
Et globalt unntak
De fleste land har for lengst avskaffet formuesskatten. Sveits, Spania og Colombia er de eneste unntakene, men med langt mildere varianter. At Norge står igjen, er ifølge Gjems-Onstad et uttrykk for en illusjon.
— Andre land har skjønt at hvis du velger å legge en særskilt skatt på eiere fra eget land, så er det galt og uheldig. I Norge later ansatte i SSB og forskere ved NHH, Frischsenteret og UiO som vi har funnet en tryllemedisin, at vår formuesskatt fremmer økonomien. Det er stikk i strid med alt som sies om skatt ellers, sier han.
Og tilføyer:
— Disse forskerne setter verden på hodet og beviser nærmest at vannet renner oppover. Det er helt allmenn enighet om at skatt betyr skattekiler som demper økonomien. Så skal norske forskere ha det til at den skatt andre land nærmest skyr som pesten, er den skatten som snur all akseptert skatteviten helt rundt.
For Gjems-Onstad er det åpenbart hvorfor andre land ikke har fulgt Norges eksempel. De har forstått konsekvensene.
En «AI-skatt» som driver gründere ut
Når professoren vender blikket mot kunstig intelligens og IT, skjerpes argumentasjonen ytterligere. Han mener formuesskatten i praksis fungerer som en «AI-skatt» som undergraver Norges fremtidige konkurranseevne.
— Hvis du er i ferd med å få til noe innenfor kunstig intelligens eller innenfor IT, så må du ut av Norge før noen skjønner at det er det du er i ferd med å gjøre. Der er tallene helt entydige, sier Gjems-Onstad.
Han forteller at det nylig ringte en svært ung gründer og lurte på om han skulle gjøre et innspill om formuesskatten. En mulig overskrift ble: Hjelp, jeg er 18 år og bør flykte fra Norge!
Budskapet er at formuesskatten ikke bare hemmer kapitaltilgang, men også tvinger frem en kompetanseflukt. Gründere og teknologimiljøer flytter ut tidlig, og tar med seg både nettverk, ideer og fremtidige arbeidsplasser.
— Når gründere flytter, tar de med seg verdiskapingen. Det er fremtiden som forsvinner, advarer han.
Milliarder som burde vært drivstoff til innovasjon
LO har pekt på at 4000 milliarder kroner er «låst inne» i norske selskaper som følge av fritaksmetoden. Gjems-Onstad er ikke enig.
— Det er 400 milliarder dollar. Jeg tror Google eller Apple ville si at det i hvert fall er noe å begynne med om vi skal forske på AI nå. Det er nettopp denne kapitalen som kunne finansiert innovasjon. At den omtales som et problem, sier noe om hvor langt LOs økonommiljø er fra LOs primære oppgave. Som er å bidra til trygge, spennende og fremtidsrettede arbeidsplasser, sier han.
For professoren er dette et tydelig eksempel på hvordan debatten i Norge overser verdiskaping til fordel for et snevert fokus på fordeling.
En ulikhetsdebatt på villspor
Formuesskatten forsvares ofte med henvisning til kampen mot ulikhet. Men ifølge Gjems-Onstad er dette å stille diagnosen feil.
— Ulikhet i seg selv er ikke det største problemet. Det store problemet er hvis folk som har det dårlig, ikke har nok. Men det er ikke en etisk dimensjon at Røkke bodde i Asker. Folk hadde det ikke verre før han flyttet. Det ble heller ikke bedre etter at han dro, tvert imot, det ble verre fordi kommunen tapte masse skattepenger til velferd, påpeker professoren.
Han mener overskattingen i realiteten flytter kapital fra investeringer og næringsliv til økt offentlig forbruk.
Fra samarbeid til klassekamp
Den norske modellen bygger tradisjonelt på samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Men Gjems-Onstad hevder at formuesskatten bryter ned dette grunnlaget.
— Når du har et skattesystem som tvinger folk til å flytte til utlandet, så har du gått ut av den norske modellen. Da har du gått over fra det som er sosialdemokrati, som er samarbeidsbasert. Til det som er sosialisme, fiendtlighet og klassekamp, deler han.
Og tilføyer:
— Arbeidsgiver og arbeidstager går fra å være motparter til å bli fiender. Tenke bare på den forrige LO-lederens aggresive «Ta de rike» og den nye like hatske LO-lederen med å «gruse» de som tenker annerledes enn henne.
Han advarer mot at denne retorikken skader tilliten som samfunnsmodellen er bygget på. Og at Norge i praksis er i ferd med å forlate den samarbeidsorienterte linjen som tidligere var et konkurransefortrinn.
En brutal skatt som driver bort fremtiden
Ole Gjems-Onstad etterlater ingen tvil om sitt syn. Formuesskatten er ikke bare en skatt på formue. Det er et system som svekker investeringer, undergraver innovasjon og skaper et strukturelt insentiv for kapital og kompetanse til å forlate landet.
— Formuesskatten er et brutalt skattesystem for folk til å flytte. Ikke bare driver den kapital ut, den driver bort fremtiden.
Mens USA og Kina posisjonerer seg for neste industrielle revolusjon, risikerer Norge å stå igjen som delvis tilskuer. Det er kjempetrist.
— Oljeeventyret viste at Norge virkelig kan være innovative absolutt verdensklasse år landet slippes løs. Formuesskatten er en tvangstrøye som gjør Klarna, Skype, Spotify til en bitter drøm bak et uovestigelig skattegjerde i forhold til Sverige, avslutter han.
