Fra 1. juli 2025 blir hemmelige bud historie i det norske boligmarkedet. Stortinget har vedtatt endringer i eiendomsmeglingsloven som skal styrke åpenhet, rettferdighet og tillit i bolighandelen. Hva betyr dette for investorer, boligkjøpere og meglere?
Stortinget har vedtatt en rekke endringer i eiendomsmeglingsloven, med ikrafttredelse 1. juli 2025. Endringene innebærer blant annet forbud mot hemmelige bud, skjerpede krav til meglere og nye sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet.
Det vil ikke lenger være mulig at noen sniker til seg boligen i siste øyeblikk med et skjult bud som andre budgivere ikke får vite om.
Hva er hemmelige bud – og hvorfor forbys de?
Et hemmelig bud er et bud som gis med krav om at det ikke skal videreformidles til andre interessenter. Dette har vært en taktikk særlig brukt i pressede markeder, der profesjonelle aktører har kunnet kuppe boliger på bekostning av vanlige kjøpere.
Det betyr at hvis du legger inn et bud på 5,7 millioner, som toppes av et hemmelig bud på 6 millioner, får ikke første budgiver vite om dette.
Det har ført til at mange budgivere har følt seg ført bak lyset, mens mange meglere har følt at de må lyve.
Regjeringen og et enstemmig Storting mener at hemmelige bud har skapt usikkerhet, mistillit og urettferdige prosesser. Forbudet skal sikre at alle budgivere får lik informasjon og mulighet til å delta på like vilkår.
Dette er de viktigste endringene:
- Forbud mot hemmelige bud: Alle bud skal videreformidles til øvrige budgivere og interessenter. Megler kan ikke holde tilbake informasjon om bud.
- Strengere krav til meglere: Meglere får tydeligere plikter til å sikre åpenhet og dokumentasjon i budprosessen.
- Styrket tilsyn: Finanstilsynet får flere verktøy til å sanksjonere overtredelser. Det kan inkludere overtredelsesgebyr på opptil 2 millioner kroner for privatpersoner og 5 millioner kroner eller 5 % av årsomsetningen for foretak.
Konsekvenser for investorer og boligmarkedet
- Mer forutsigbare prosesser: Investorer og profesjonelle aktører må forholde seg til samme åpenhet som privatpersoner. Muligheten for å kuppe objekter gjennom lukkede prosesser forsvinner.
- Bedre tillit og transparens: Forbudet mot hemmelige bud styrker tilliten til hele budprosessen, noe som kan gjøre det lettere for førstegangskjøpere og amatører å delta.
- Lavere risiko for konflikter: Klare regler og dokumentasjon reduserer faren for tvister i etterkant av bolighandelen.
Summa summarum
Forbudet mot hemmelige bud markerer et taktskifte i norsk bolighandel. Endringene vil trolig føre til mer rettferdige og transparente budrunder, der alle aktører – fra investorer til førstegangskjøpere – konkurrerer på like vilkår. Samtidig skjerpes kravene til meglere og tilsyn, noe som styrker både forbrukervernet og tilliten til markedet.
