Bankene har tjent rekordhøye summer på økte renter hittil i år. Forbrukerrådet ber nå forbrukere ta en prat med banken for å reforhandle renten.
– Bankene tjener grovt på høy rentedifferanse mellom utlån og innskudd, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NTB.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser at renteinntektene til norske banker i første halvår var 62,4 milliarder kroner høyere enn renteutgiftene. Og derfor oppfordrer Forbrukerrådet alle norske forbrukere til å ta en prat med banken sin om renten.
NTNU-professor Knut Anton Mork sier at fordi vi har hatt en periode med nullrente, tar dagens situasjon med høy rentenetto økonomien til bankene tilbake til en normalsituasjon.
Rentenettoen i første halvår av 2023 er den høyeste som er målt i løpet av et første halvår siden denne statistikken begynte i 2010, ifølge SSB.
Blyverker påpeker at det er innskuddskundene som sikrer bankene rekordoverskudd.
– Det er her bankene i all hovedsak tjener pengene sine. Ved å tilby kundene lave innskuddsrenter vil pilene peke oppover, noe tallene fra SSB viser, sier Blyverket.
– For all del, vi er ikke imot at bankene skal tjene penger, men det er forskjell på å snyte seg og å blåse av seg nesa.
Videre sier Forbrukerrådet-direktøren at i en prat med banken kan man forhandle seg fram til et annet låneprodukt i samme bank, enten med lavere lånerente eller høyere innskuddsrente.
Dersom banker ikke sier seg villig, kan du bytte bank, forslår Blyverket.
– Stiller banken seg på bakbeina går du bare på www.finansportalen.no
og finner deg en ny. Her kan du med noen få tastetrykk bytte bank, eller be din nåværende bank om å matche tilbudet.
Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) oppfordrer forbrukere til å ta kontakt med banken og forhandle renten.
– Det er ingen grunn for at bankene skal ha ekstra gevinster på grunn av denne urolige tiden, så de har et ansvar, sier han i et intervju med TV 2.
Han vil be bankene være både ansvarlige og skikkelige, både på lånerenten og innskuddsrenten.
Ifølge NTNU-professor Knut Anton Mork er dagens situasjon tilnærmet en normalsituasjon. Han sier at vi må tilbake til tiden da Norges Bank satt styringsrenten ned til null, som de gjorde under pandemien, for å forstå dagens høye rentenetto.
– Da fulgte bankene etter med å sette ned utlånsrentene, men kuttet ikke innskuddsrentene like mye. Skulle de ha gjort det, ville innskuddsrentene ha blitt negative, altså ville kundene måttet betale for å ha penger i banken, sier han til NTB.
Den gangen gikk rentenettoen betydelig ned. Det vi ser nå er at situasjonen reverseres, ifølge Mork.
– Det var ingen som protesterte over at innskuddsrentene ikke ble kuttet til under null. Det som skjer nå, er ikke mindre rimelig, sier professoren.
Direktøren i Forbrukerrådet mener at den høye rentenettoen i dag ikke henger sammen med situasjonen under koronapandemien.
– Bankene gikk i solid overskudd også under pandemien, så det er nok neppe noe sammenheng her, sier Blyverket.
Videre sier hun at bankene hever utlånsrentene sine blant annet på grunn av styringsrenten og ikke for å innhente et eventuelt underskudd.
Det er ikke lett å være bank, konstaterer Mork.
– Når de tjener godt, får de kritikk for det, og når de taper penger, får de enda mer kritikk, sier han.
– Innenfor rimelige grenser må vi være glad for at bankene i dag tjener penger. Det vil kunne hjelpe dem gjennom neste krise, som ganske sikkert en dag vil komme.
(©NTB)
