Da fristen for videre finansiering av det føderale statsapparatet i USA gikk ut ved midnatt, var det ikke funnet noen løsning. Nedstengingen er dermed i gang.
Et siste forsøk fra republikanerne om å komme fram til en budsjettavtale tirsdag kveld fikk ikke nok stemmer i Senatet. Dermed ga budsjettkontoret ved Det hvite hus ordre til føderale etater om å begynne å planlegge nedstengingen før fristen gikk ut ved midnatt lokal tid.
Det er ikke klart hvor store deler av de ulike etatenes virksomhet som kuttes eller reduseres til et minimum, men hundretusener av føderalt ansatte risikerer å bli permittert. Lønnsutbetalingene stanser, og bare helt livsviktig arbeid vil fortsette.
– Amerikanerne får mye av sine offentlige tjenester fra delstatene. Så avhengig av hvor man bor, merker man det ikke nødvendigvis så mye, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til E24.
Han forklarer at det likevel gir ringvirkninger gjennom hele systemet når sentralstaten stopper opp.
– En nedstengning er sand i statsmaskineriet, og det er vel å merke politikerne som kaster den inn der.
Før tirsdagens avstemning i Senatet truet president Donald Trump med nye kutt og oppsigelser i offentlig sektor dersom nedstengingen ble et faktum.
Visepresident J.D. Vance mener Demokratene må ta skylden for det som blir den 15. delvise nedstengingen siden 1981.
Det som normalt skjer ved slike korsveier, er at et stort antall arbeidstakere får beskjed om ikke å komme på jobben, bortsett fra de som er i viktige stillinger som flygeledere og politi. De må jobbe, men får ingen lønn så lenge konflikten varer.
Velferdsprogrammer og diverse offentlige støtteordninger blir ikke rammet, da disse er vedtatt i lovs form i Kongressen og ikke trenger årlig fornyelse. Men den nasjonale parktjenesten (NPS), en stor arbeidsgiver i USA, vil merke konflikten.
Under en nedstengning i 2013 måtte NPS avvise millioner av besøkende til parker, monumenter og andre severdigheter rundt om i det store USA. Under en tilsvarende konflikt i 2018–2019 valgte Trump å holde parkene åpne.
Det er uklart hvor lenge en nedstengning vil kunne vare. Det er ingen formelle regler som styrer framdriften i en slik strid blant de folkevalgte. Økonomer advarer mot en langvarig stengning og sier at presset vil bygge seg kraftig opp dersom konflikten løper ut over to uker, den normale lønnsperioden for mange arbeidstakere.
Det var vært mange eksempler på konflikter som har vart i mer enn én arbeidsdag, blant dem den som pågikk i desember 2018 og januar 2019. Dette var under president Donald Trumps første periode i Det hvite hus, og nedstengningen varte i hele 35 arbeidsdager.
Dette er den foreløpig siste nedstengningen og den som har vart lengst i amerikansk historie.
Økonomer er uenige om hvilke skader en nedstengning vil påføre det amerikanske samfunnet. Men de fleste er enige om at det skaper uro i store deler av næringslivet. Veien tilbake til en fungerende regjering vil bli mer broket dersom det faktisk blir oppsigelser denne gang og ikke bare tilbakeholdte lønnsutbetalinger.
