Migranter verden over sendte i fjor over 6.000 milliarder kroner til familien i hjemlandet, viser en ny FN-studie.
De globale pengeoverføringene økte med 8,6 prosent fra året før og vil i år trolig komme opp i over 6.300 milliarder kroner, går det fram av studien som er utført av Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).
Penger fra familiemedlemmer som har emigrert, er en viktig inntektskilde for mange familier i fattige land, og IFAD anslår at rundt 800 millioner mennesker vil nyte godt av slike pengeoverføringer i år.
I perioden fram til 2030 vil de totale pengeoverføringene fra migranter tilsvare det doble av hele Afrikas bruttonasjonalprodukt i 2021, ifølge FN-organisasjonen.
Mat på bordet
– Pengeoverføringer løfter mennesker ut av fattigdom, gir dem mat på bordet, betaler for utdanning, dekker helseutgifter, gir mulighet for å investere i bolig og dekker mange andre utgifter familier har på toppen av rent forbruk, sier IFADs president Gilbert Houngbo.
Høy inflasjon og økte priser på energi og matvarer som følge av krigen i Ukraina vil imidlertid føre til mindre økning i pengeoverføringene i år, tror IFAD.
Helt avhengige
Mange i asiatiske land er også avhengig av overføringer fra migranter i Russland, men også disse kan komme til å bremse opp som følge av de internasjonale sanksjonene mot landet og de russiske rublenes svekkede verdi. For noen land i Asia utgjør overføringer fra Russland hele 30 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Mesteparten av pengene migranter sender hjem, blir fortsatt overført via banker og andre finansinstitusjoner. Under pandemien har imidlertid overføringer ved hjelp av mobiltelefon blitt stadig vanligere, men dette utgjør fortsatt bare rundt 3 prosent av totalen.
– Cash er fortsatt konge, men taper terreng, konstaterer Pedro De Vasconcelos i IFAD.
