Nærmere fem millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine i Sahel-regionen i Vest-Afrika. FN slår nå alarm om den dramatiske utviklingen.
I slutten av juni hadde 4,8 millioner mennesker lagt på flukt i Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger. Av disse var nærmere tre millioner internt fordrevne, ifølge UNCHR.
Væpnede konflikter, arbeidsledighet, få muligheter til utdanning, fattigdom og klimaendringer preger hele Sahel-regionen. Sterk befolkningsøkning forsterker mange av utfordringene.
– Det verst rammede landet er Burkina Faso, hvor det er nesten to millioner internt fordrevne, forteller høykommissær for flyktninger Filippo Grandi, som i midten av juli var på reise i den urolige regionen.
Han besøkte flyktningleirer i Tsjad, som huser over en million mennesker.
Grandi reiste blant annet til Kalambari-leiren, som ligger omtrent 30 kilometer sør for hovedstaden N’Djamena, hvor rundt 8000 flyktninger fra nabolandet Kamerun bor.
– For to år siden registrerte vi 500 000 flyktninger i Mali og Burkina Faso. Og jeg tenkte den gang at det var svært mange mennesker. Men nå er det altså verre, fastslår han.
– Utviklingen er svært bekymringsfull, og landene som skaper mest bekymring er Burkina Faso og Mali. Dette skyldes aksjonene til væpnede grupper som terroriserer befolkninger, tømmer landsbyer og driver folk mot storbyer, sier Grandi.
Men han legger også skyld på regjeringene i landene, som han mener gjør for lite for å løse de grunnleggende problemene med fattigdom, jobb og manglende skoletilbud.
Allerede før fremveksten av jihadistgrupper tilknyttet Den islamske staten og al-Qaida, var de berørte Sahel-nasjonene blant de fattigste i verden.
Grandi mener at regjeringene i regionen jobber for ensidig mot de islamistiske gruppene, og at det ikke holder å bare styrke sikkerhetstiltakene.
– De burde sette inn flere ressurser for å redusere fattigdom og styrke utdanningstilbudene fordi slike tiltak vil svekke ekstremismen. Militær handling alene er ikke nok, understreker han.
På toppen av de væpnede konfliktene og fattigdommen kommer altså klimakrisen.
– Klimakrisen fører til færre ressurser og fremmer konflikter, advarer Grandi.
Regionen har vært preget av problemer i svært mange år, og misnøyen i befolkningen stikker derfor dypt. Et av de mest urolige områdene er det fattig og ustabile Mali, spesielt i nord, der ulike lokale, væpnede grupper har etablert seg.
Noen av gruppene kjemper for selvstendighet, andre har som mål å etablere et islamistisk styresett. I januar 2012 brøt det ut et større opprør, som gjorde at myndighetene mistet kontrollen, og også til at daværende president Amadou Toumani Touré ble styrtet.
Tre år senere spredte konflikten seg til andre steder i landet, og deretter til Niger og Burkina Faso.
I Tsjad førte angrep fra Nigerias militante Boko Haram-islamister i Tsjadsjøen-regionen i 2015 til en destabilisering.
Siden er situasjonen i regionen gått fra vondt til verre – også på grunn av klimakrisen, som utløser både kamp om ressurser og økte flyktningstrømmer.
UNHCR slår nå derfor alarm om situasjonen, og understreker at det trengs langt mer humanitær hjelp til alle landene i Sahel-regionen.
Da Grandi besøkte Tsjad ble han møtt av protester. Rundt 100 flyktninger holdt opp plakater med teksten: Ingen lytter til problemene våre, vi er lei av tomme løfter.
– Takene på husene er ikke sterke nok, og vi mangler mat, fortalte Gabriel Mat fra leirkomiteen.
– Hver måned gir de oss 5,75 kilo sorghum (korn), 1,75 liter matolje og 1,5 kilo bønner – det holder til en uke, fastslo han.
(©NTB)
