Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringen kan ha fått en liten pustepause ved å innføre tre energidirektiver fra EU. Men en flom av nye direktiver er på vei.
Som kjent sier Arbeiderpartiet ja til tre av direktivene i EUs Ren energi-pakke – fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Beslutningen førte til strømbrudd i regjeringen, og Senterpartiet sa takk for seg torsdag i forrige uke.
Nå venter en både kronglete og omstendelig vei i EU/EØS-systemet før direktivene blir gjeldende i Norge.
Det må nemlig utarbeides en egen komitébeslutning til EØS-komiteen, som må godkjennes av EU-kommisjonen og EUs ministerråd, før den går til endelig godkjenning i EØS-komiteen.
Deretter må Stortinget gi tommel opp. Først da blir direktivene innlemmet i norsk lov.
– Alt dette tar typisk litt tid, får NTB opplyst i Energidepartementet.
Direktivene kan derfor antakelig tidligst godkjennes på EØS-komiteens møte 8. mai, kun et par uker før det halvårlige EU/EØS-rådsmøtet 21. mai.
Det var fristen EUs handelskommissær og EØS-general Maros Sefcovic antydet på det forrige rådsmøtet i november.
Med et ja i lomma til de tre direktivene EU har presset hardest på, kan Støre trekke et lite lettelsens sukk.
Men det er fortsatt ett direktiv og fire forordninger igjen i Ren energi-pakken, som så langt ikke er ferdig behandlet i Norge.
På fredagens pressekonferanse om «norgespris»-initiativet gikk Støre langt i å si at disse vil bli liggende i skuffen – inntil videre.
Det er ikke EU særlig glad for.
EU-kommisjonen forventer at Norge og de andre EØS-landene innlemmer nytt EØS-relevant regelverk så raskt som mulig. Utsettelser og langdryg behandling fører til ulike spilleregler og rettsregler for aktører i EU og EØS, påpekes det derfra.
– Vi følger utviklingen tett og vil fortsette dialogen med motparten når det gjelder dette, sier talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.
Blant direktivene Støre har lagt i skuffen, er en revidert versjon av elektrisitetsdirektivet fra 2012, som EU vedtok i 2019.
Direktivet skal sikre at nasjonal lovgivning legger til rette for et elektrisitetsmarked som er konkurransedyktig, forbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende.
I tillegg legges det vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende kraftflyt. Nettopp det kan bli vondt å svelge for flere norske partier.
EU peker også særlig på regelverket i klimapakken «Fit for 55», som blant annet inneholder oppdateringer av flere direktiver, deriblant fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, av enkelte døpt EUs femte energipakke.
Hensikten er å få energipolitikken til å gå i takt med resten av klimapolitikken. «Fit for 55» ble vedtatt av EU-landene i 2021.
I alt har regjeringen 15 direktiver og forordninger i «Fit for 55» til behandling, herunder de siste versjonene av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, viser en liste Klima- og miljødepartementet har oversendt til NTB.
De oppdaterte direktivene er nå «i prosess», opplyser en talsperson for departementet.
Det betyr at det arbeides med rettsaktene i departementene og/eller i Efta.
(©NTB)
