Torsdag ble det enighet i jordbruksoppgjøret mellom staten og bøndene, men flere partiet er ikke enige i at tallgrunnlaget regjeringen bruker har flertall i Stortinget.
Enigheten i jordbruksoppgjøret skal om kort tid oversendes Stortinget, men partiene der er ikke imponert over tallgrunnlag regjeringen har brukt.
Ord som «uærlige tall» og «arrogant» blir brukt – og flere undres om resultatet fra forhandlingene vil få flertall på Stortinget.
– Det er vanskelig for meg å ta stilling til en avtale som er basert på et tallgrunnlag som ikke har rot i virkeligheten, som ikke har flertall i Stortinget, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i en epost til NTB.
Han sier dette er konstitusjonelt noe helt nytt og problematisk.
– En regjering som aktivt får nedstemt forslag kan ikke se bort fra det. Det finnes ingen regel som sier at regjeringens opplegg gjelder hvis ingen forslag har flertall, sier Fylkesnes.
Regjeringen opplyser at jordbruksavtalen legger til rette for en inntektsøkning på 85.000 kroner per årsverk – som vil bety at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes med 60.000 kroner.
– Når Pollestad sier at inntektsopptrappingen er 85.000 kroner per årsverk, gjør han det på et tallgrunnlag som ikke har flertall på Stortinget, sier Rasmus Hansson, næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne.
– Realiteten er at dette oppgjøret ikke er nok til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre lønnstakere, sier han.
Høyre mener regjeringen med tallgrunnlaget representerer en udemokratisk utfordring.
– Det er problematisk at regjeringen på en arrogant måte overkjører Stortinget ved å legge til grunn tallene fra stortingsmeldingen om økte inntektsmuligheter i landbruket, til tross for at regjeringens forslag ikke oppnådde flertall i Stortinget, sier landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Hun sier at når forhandlingsresultatet skal behandles i Stortinget, må Stortinget først ta stilling til om de i det hele tatt kan forholde seg til forhandlingsresultatet.
Rødt skriver i en epost til NTB at de mener regjeringens tallgrunnlag baseres på uærlige tall, som ikke noe stortingsflertall bak seg.
– Vi kan ikke fortsette å pynte på tallene fordi de viser en vanskelig realitet, det er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, sier landbrukspolitisk talsperson i Rødt Geir Jørgensen.
KrF-leder Olaug Bollestad sier hun forventer at regjeringen sørger for at stortingets intensjon om opptrappingsplan for inntekt følges opp, mens Venstre i utgangspunktet vil stille seg bak en framforhandlet avtale i Stortinget.
Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre, sier de ikke ønsker stadige omkamper om tallgrunnlaget, men at man heller finner løsninger bygget på det nye tallgrunnlaget regjeringen har lagt fram.
Han tar forbehold om at den fremforhandlede avtalen er i tråd med den nye retningen for landbrukspolitikken som Stortinget slo fast i vedtakene knyttet til selvforsyning.
Arbeiderpartiet mener derimot at tallgrunnlaget er innenfor Stortingets føringer.
– Vi ser at avtalen som nå er inngått er godt fundert på de føringene som ble gitt av Stortinget da vi nylig behandlet strategien for økt selvforsyning og opptrapping av inntektene i landbruket, sier Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Solveig Vitanza.
Frp nevner ikke noe om tallgrunnlaget, men er tydelige på at de ikke er imponert av resultatet av jordbruksoppgjøret.
– Dersom vi fortsetter i dette sporet kan man likeså godt begynne å sende bøndene ansettelseskontrakter i AS Norge. Det er helt tydelig på jordbruksoppgjørene denne regjeringen har levert, sier landbrukspolitisk talsperson i Frp Bengt Rune Strifeldt.
Han sier landbruket har blitt mer avhengig av subsidier, og at regjeringen bygger oppunder det planøkonomiske systemet som kontrollerer bonden.
(©NTB)
