Kornavtalen som både Russland og Ukraina har sluttet seg til, er livsviktig for global matsikkerhet og forlenges nå med ytterligere fire måneder.
Først seiler skipene ut fra Ukrainas havner og inn i tyrkisk farvann. Deretter inspiseres de av representanter fra både Russland, Ukraina, Tyrkia og FN. Så frakter de matvarer og korn til verdens matmarked. Det er kornavtalens mantra.
Når skipene returnerer, inspiseres de på nytt før de får seile tilbake til Ukraina for å bli lastet på nytt. Avtalene fra i sommer utløper på lørdag, og deres levetid har vært truet flere ganger på grunn av angrep på havner fra begge parter i krigen.
Torsdag ble det imidlertid klart at avtalene forlenges med fire nye måneder. Avtalene er viktige for å sikre mateksport til blant annet fattige land i Afrika. Ved at tonnevis av ukrainsk korn når internasjonale markeder, hindres også en kraftig prisstigning.
Både Russland og Ukraina er svært viktige for verdens matforsyning ettersom de er to av verdens største korneksportører.
– Jeg er glad for at alle parter er enige om å fortsette kornavtalen for å legge til rette for eksport av korn, matvarer og gjødsel fra Ukraina, sier FNs generalsekretær António Guterres, og hyller forlengelsen.
Også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er glad for at avtalen forlenges.
– Det ønsker vi velkommen. FN og Tyrkia har gjort en god innsats med å få dette på plass. Det er ingen tvil om at trygg og sikker transport er viktig for en verden som trenger korn, matvarer og gjødsel, sier Huitfeldt.
Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) understreker viktigheten av at avtalen blir respektert og gjennomført.
– Det er viktig å dempe prisen på mat og korn, og få mer korn ut på verdensmarkedet, sier hun.
Det var 22. juli i år at Russland og Ukraina inngikk separate, men likelydende avtaler med Tyrkia og FN om utskiping av korn fra den ukrainske havnebyen Odesa.
Avtalene har gjort det mulig å eksportere mer enn 9 millioner tonn ukrainsk korn, hovedsakelig til den tredje verden.
Kornavtalen, som er samlebetegnelsen på avtalene, slår fast at lasteskip med korn fra ukrainske havner får fri passasje gjennom en avtalt korridor i Svartehavet mot at en gruppe med representanter fra Ukraina, Russland, Tyrkia og FN får inspisere lasten før de seiler ut gjennom Bosporosstredet.
Da Russland invaderte Ukraina 24. februar i år, innførte russiske myndigheter en blokade av Ukrainas havner i Svartehavet og stanset også all landbrukseksport. Det førte til at 20 millioner tonn med korn ble stående i Ukrainas havner, noe som igjen førte til at matvarepriser økte i hele verden.
Før krigen ble over 90 prosent av Ukrainas eksport av hvete, mais og solsikke fraktet via sjøveien, det meste fra Odesa. Mange land, særlig utviklingsland, er avhengig av korn fra Ukraina.
Prisene på jordbruksråvarer hadde allerede steget som følge av koronapandemien. Krigen i Ukraina presset prisene – særlig på hvete og mais – til nivå som var uholdbare for land som Egypt, Libanon og Tunisia, som er avhengig av ukrainsk korneksport.
Kornavtalene sikrer trygg eksport av korn, matvarer og gjødsel fra tre havner i Svartehavet, sørvest i Ukraina: Odesa, Tjornomorsk og Pivdennyi.
Det første skipet lastet med korn som seilte gjennom korridoren i Svartehavet i tråd med avtalen, forlot havnen i Odesa 1. august.
Ifølge FN ble det transportert totalt 9,7 millioner tonn med korn og andre landbruksprodukter mellom 1. august og 1. november i år. Det aller fleste skipene var lastet med hvete og mais.
FN sier at forlengelsen av avtalen var kritisk for å sikre global matsikkerhet. Og selv om avtalen har fungert bra så langt, er forsendelsene fortsatt mellom 40 og 50 prosent lavere enn hva de var før Russlands invasjon.
Avtalen sikrer som sagt trygg ferdsel fra de tre svartehavshavnene i Ukraina gjennom tyrkisk farvann. I den tyrkiske hovedstaden Istanbul inspiseres skipene før de får fortsette til endestasjonen.
For å overvåke avtalen ble det opprettet et kontrollsenter (JCC) i Istanbul, bemannet av ansatte fra FN, Tyrkia, Russland og Ukraina. JCC har fire grupper med åtte inspektører – to fra både Russland, Ukraina og Tyrkia, i tillegg til to fra FN.
Inspektørene undersøker utgående fartøyer som frakter korn, for å sikre at alle varene er godkjent. De undersøker også tomme skip som returnerer til Ukraina for å sikre at de ikke har med seg våpen eller andre uautoriserte varer eller personer.
Avtalene slår fast at skipene som frakter korn, skal ha en buffersone på 10 nautiske mil. I den sonen er det ikke tillatt at militære fartøy, utstyr eller droner befinner seg innenfor.
Skipsbevegelsene blir loggført av JCC og overført til relevante militære myndigheter for å forhindre eventuelle hendelser. Eventuelle brudd på eller trusler mot avtalen håndteres også av JCC.
Dagen etter at kornavtalen kom i havn, angrep Russland havnen i Odesa. Det vekket uro for om Russland faktisk er villige til å opprettholde avtalen, men russiske myndigheter slo fast at avtalen skulle bestå.
Noen måneder senere, 29. oktober, sa Russland derimot at de ville trekke seg fra avtalen. Årsaken var at russiske myndigheter hevdet at Ukraina brukte skipskorridoren til å angripe sin svartehavsflåte i Sevastopol-havnen på Krim.
Avtalen ble derimot gjenopprettet igjen 2. november etter at russiske og tyrkiske myndigheter hadde møttes. Russland mottok skriftlige garantier fra Ukraina for å sikre at korridoren ikke ville bli brukt til å angripe russiske styrker.
(©NTB)
