Gjeldsgraden blant norske boligeiere er fortsatt på et høyt nivå, konkluderer Finanstilsynet i sin nye boliglånsundersøkelse.
Den samlede gjeldsgraden blant låntakere som tar opp nye boliglån, går noe ned i årets undersøkelse etter en markant nedgang i fjor.
Men gjeldsgraden er fortsatt på et høyt nivå og høyere enn før kravet til maksimal gjeldsgrad ble innført i 2017, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.
– Mange låntakere tar opp lån nær eller over grensen til maksimal belåningsgrad og risikerer å havne i en krevende situasjon dersom boligprisene skulle falle. Egenkapitalkravet bidrar til økt sikkerhet både for låntaker og for långiver, sier direktør for risikoovervåking og makrotilsyn, Knut Haugan.
Kravet som ble innført i 2017, førte til et tydelig fall i andelen nye lån til låntakere med gjeldsgrad over kravet. Denne andelen er på rundt to prosent i årets undersøkelse. Det er omtrent uendret fra 2023.
En noe mindre andel av de nye lånene gis i år til låntakere med samlet gjeld tett opp mot grensen på fem ganger inntekt, men det er fremdeles en stor andel (38 prosent) som gis til låntakere med høy gjeldsgrad (over fire ganger brutto årsinntekt).
Årets undersøkelse viser en liten økning i gjennomsnittlig belåningsgrad for nye nedbetalingslån og rammekreditter, til henholdsvis 64 og 45 prosent.
For begge typer lån øker andelen av utlånsvolumet som er innvilget med belåningsgrad nær grensene i utlånsforskriften. Samtidig er det en marginal økning i andelen av lånevolumet med belåningsgrad over forskriftsgrensene.
