Da Robert Steen var på Netflix-festpremieren for «Ibelin» i Los Angeles denne uken, var det 157. gang han så dokumentaren om sønnen Mats – alias Lord Ibelin.
– Det oppleves nesten surrealistisk. Vi har vært på reise i Storbritannia
og USA
, der de store medieselskapene legger ut lange historier om filmen. Og det allerede før en norsk dokumentarfilm om en normal, norsk gutt har hatt premiere, sier Robert Steen til NTB.
«The Remarkable Life of Ibelin»
, som den engelske tittelen lyder, legges fredag denne uken ut på strømmetjenesten globalt – og kan potensielt nå 280 millioner seere.
– Det var det umulig å se det for seg da vi startet dette prosjektet, sier faren.
Mats Steen døde i 2014, 25 år gammel, som følge av en sjelden muskelsykdom. Det var først etter hans bortgang at ble foreldrene kjent med vennene hans fra hele verden i Starlight-lauget i spillet World of Warcraft.
De hadde heller aldri møtt Mats, de visste ikke om sykdommen før helt på slutten, men alle sørget de. Denne historien valgte foreldrene hans å dele med NRK
27. januar 2019.
– Jeg tenkte det skulle bli en liten sak; det ble den mest leste saken i NRKs historie, sier Robert Steen.
Den erfarne Ap-politikeren ante lite om hva som videre ventet.
Det var at dokumentarfilmskaperen Benjamin Ree banket på døren. Da familien Steen sa ja til ham i 2020, så de for seg en film å vise barna til Mia – søsteren til Mats – hvis hun fikk noen. For familien er bærere av samme sykdom.
– Da kunne hun vise dem hvordan onkelen de aldri fikk møte, var, tenkte vi. Da vi skjønte at det kom til å kunne bli en spennende film, så vi for oss at den kanskje kunne vises på en kino i Norge, sier Robert Steen, og smiler litt.
Filmen er sett av over 120.000 mennesker på kino i Norge.
– Fredag skal filmen ha premiere på Netflix i deres globale distribusjonsunivers, det medieselskapet som når flest mennesker.
De 50 kassettene med 75 timers videomateriale fra Mats’ liv var en av hjørnesteinene til filmen. En annen var chatloggene, som ikke bare skildret selve spillet – men også tankene karakterene gjorde seg. De utgjorde 42.000 sider fra åtte års spilling.
Dermed kunne onlinelivet til Mats som den sterke og avholdte Ibelin gjenskapes.
– Mats kalte ikke skjermen for en skjerm, men en portal til en verden der du kunne være det du ønsket. Hver dag når han logget seg på, løp han en halv time som Ibelin. Jeg tror at det er fordi han selv ikke kunne løpe, forteller faren.
Robert Steens drøm for «Ibelin» er at flere generasjoner kan se den sammen, fordi den tar opp mye mer enn gaming og kan skape samtaler om hva som egentlig er viktig i livet.
– Den handler om verdien av livet, om lykke, om kjærlighet og hva som skal til for å være tilfredse. Mats levde et lykkelig liv fordi han hadde en mening når han sto opp om morgenen. Han skulle hjelpe noen, og det hadde han glede av – der han var del av et sterkt fellesskap i spillverdenen.
Faren medgir at familien ikke helt skjønte hvordan Mats kunne være så positiv, blid og nysgjerrig der han halvt lå, halvt satt foran skjermen – selv så syk han var de siste årene.
– Vi lærte mye om vår egen sønn gjennom filmen. Det har slått meg etter at jeg har brukt noen år på å oppleve hva Mats opplevde i denne spillverdenen, sier Robert Steen.
Han påpeker hvordan følelseslivet vårt – vår frykt, engstelse, kjærlighet, frustrasjoner – ofte ikke synes, heller ikke for dem som er nær oss.
– Selv om vi treffer hverandre hver eneste dag, tenk hvor mye vi ikke vet om våre nærmeste? Det er et universelt spørsmål som gjelder oss alle. «Ibelin» utfordrer seerne på mange slike allmenne spørsmål om livet, jeg tror det er derfor den går så innpå folk.
(©NTB)
