Finansministerens skrytebilde slår sprekker, mener Frp etter at tall fra Sifo viser kraftig vekst i matvareprisene de siste tre årene.
– Finansministerens skrytebilde er at en familie har spart 60.000 kroner siden 2021, men det er jo ikke alle som pendler, er fagorganisert, har to barn i SFO eller i barnehage, slik han forutsetter. Men selv en slik familie kommer nå vesentlig dårligere ut, sa finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet under spørretimen i Stortinget onsdag.
Han viste til at matutgiftene til en familie med to barn økte med 33 prosent de siste tre årene, ifølge beregninger Forbruksforskningsinstituttet Sifo har gjort for NTB.
Det tilsvarer rundt 44.000 kroner årlig og er godt over dobbelt så mye som prisveksten på andre varer og tjenester.
– Når man ser på økningen i matvarepriser, pluss dyrere boliglån og økte strømkostnader, viser det hvordan mange sliter, poengterte Limi da han konfronterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med problemstillingen.
– Da blir de forsvinnende små skattelettelsene fra regjeringen helt ubetydelige i regnestykket, sa Limi.
Finansministeren har framhevet nettopp satsingen på blant annet barnefamiliene i årets og neste års statsbudsjett.
– Vi har tatt en rekke grep som har vært rettet spesielt mot barnefamiliene, for vi har sett at de har vært hardt rammet. I år øker heldigvis kjøpekraften – det er viktig – og ledigheten er lav, og det er det aller viktigste, svarte Vedum.
En bredere undersøkelse av eksempelfamiliens totale forbruk viser at veksten i utgiftene til mat og drikke var betydelig høyere enn i andre kategorier, som «klær og sko», «personlig pleie» og «lek og mediebruk».
Samlet har referansebudsjettet til Sifos eksempelfamilie økt med rundt 12 prosent i perioden.
Parallelt med at prisveksten dro av gårde i et tilsynelatende ukontrollerbart tempo – i kjølvannet av pandemien og blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina – startet et rentekjør som savner sidestykke i moderne historie.
Resultatet var at folks kjøpekraft ble sterkt skadelidende, og privatøkonomien til mange nordmenn ble satt under kraftig press.
Nå viser det seg at for varer i kategorien «mat og alkoholfri drikke» på konsumprisindeks var prisveksten på 26 prosent i treårsperioden mellom juli 2021 og juli 2024, ifølge beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for NTB.
– Grunnen til at prisstigningen på varekurven for mat og drikke i referansebudsjettet er litt høyere hos oss enn hos SSB, er først og fremst fordi vi har en litt annen sammensetning av varer. Vi har dagligvarer som tar utgangspunkt i en månedsmeny som skal følge kostrådene til myndighetene, poengterer seniorrådgiver og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen i Sifo overfor NTB.
(©NTB)
