EUs nye energikommissær Dan Jørgensen vil strømlinjeforme energimarkedet i Europa. Da kan Norges nei til EUs energiregelverk bli et problem.
Den blide dansken kommer brasende inn på et møterom i EU-parlamentet i Strasbourg.
Det er knapt en time siden Dan Jørgensen kunne smykke seg med tittelen EUs energi- og boligkommissær, etter at EU-parlamentet stemte for å godkjenne den nye kommisjonen.
Pressen har allerede kvesset pennene.
Hvordan vil han oppfylle løftet om billigere energi til EUs innbyggere?
– Det handler om å få det indre markedet for energi til å fungere bedre, sier Jørgensen.
Det er ingen enkel oppgave, medgir han. Problemet er å kutte avhengigheten av fossile brensler, særlig russisk gass, og samtidig få opp stabile systemer for grønn energi raskt nok, påpeker han.
– Vi er nødt til å finne en måte å løse begge problemene samtidig på. Det blir ikke lett, men vi har noen temmelig gode ideer på hvordan det skal gjøres.
Det vanskeligste er å få nok grønn energi til både industri og forbrukere på plass raskt nok.
– Vi må bygge ut den fysiske infrastrukturen i form av kraftnett. Vi må sikre at prosedyrene for tillatelser til nye energiprosjekter skjer hurtigere og mer smidig. At det faktisk skjer – fordi vi har bruk for kraften i morgen. Det må det simpelthen gjøres noe med, sier energikommissæren.
Norge er en del av EUs indre energimarked. Men når det gjelder det felles regelverket som styrer markedet, henger Norge langt etter EU – til blant annet fornybarnæringens store fortvilelse.
– Situasjonen er nå blitt uholdbar for næringslivet, uttalte spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge nylig.
I 2018 vedtok EU den mye omtalte Ren Ren energi-pakken. Blant rettsaktene i pakken er det omstridte fornybardirektivet.
Jørgensens forgjenger, Kadri Simson, gikk svært langt i å kreve at Norge sier ja til direktivet. I vår ga hun Norge en – høyst uvanlig – tidsfrist.
Den er aldri blitt overholdt.
Grunnen er blant annet en dyp splittelse i regjeringen om saken. Mens Arbeiderpartiet er for å ta inn fornybardirektivet, er Senterpartiet steilt imot.
NTB har jevnlig spurt både Energidepartementet og Statsministerens kontor om det er noen framgang i saken, men svaret er alltid det samme:
– Vi jobber med saken.
På spørsmål fra NTB hvordan Jørgensen vil følge opp Simsons krav, svarer han:
– Jeg skal selvsagt ha noen gode, grundige samtaler med Norge ganske raskt. Og jeg forventer et riktig godt samarbeid.
Jørgensen peker på at han som dansk energiminister jobbet tett med norske kolleger.
– Jeg har gode venner og samarbeidspartnere i den norske regjeringen. Så jeg er fortrøstningsfull til dialogen jeg skal ha med dem, sier han.
Mer vil han ikke si om saken.
– Jeg tenker at det er rimelig at jeg snakker med dem personlig før jeg begynner å sende for mange signaler via pressen.
Jørgensen er derimot tydelig på at han vil overvåke markedet i langt større grad enn det som gjøres i dag.
Blant annet for å hindre manipulasjon av energiprisene, for eksempel at energiselskaper kan tjene millioner på å kjøpe energi én uke og selge strømmen den neste.
– Vi har jo allerede en europeisk enhet som skal bidra til dette, nemlig Acer. De har nå 345 åpne saker. Ganske mange av dem gjelder manipulasjon av markedet. Dette er første skritt for å kunne stoppe dette, sier han.
Jørgensen er også EU-historiens første boligkommissær.
I løpet av sine første 100 dager skal han legge fram en plan for hvordan EU-innbyggerne skal sikres rimelige og bærekraftige boliger.
Jørgensen sier at han blant annet vil se på hvordan det kan bygges flere boliger.
– Det finnes en hel del unødvendig byråkrati for byggesektoren, sier han.
I tillegg skal EU-støtten til blant annet sosial boligbygging dobles fra 7 til 14 milliarder euro.
– Det er ikke akkurat småpenger, kommenterer Jørgensen.
(©NTB)
