Flere land i Europa tar nå i bruk gamle kullkraftverk for å dekke energibehovet til høsten. Andre land skatter energiselskapene for å gi midler til innbyggerne.
Faren for energimangel til høsten henger over Europa som en mørk sky. Russland har lagt en brems på gassleveransene til kontinentet, og flere europeiske land går nå drastisk til verks for å finne måter å fylle energilagrene sine på.
I Tyskland skal de stanse alt kjøp av russisk kull og olje innen året er omme. For å dekke gapet som da oppstår i energiforsyningen, har myndighetene blant annet besluttet å gjenåpne nedlagte kullkraftverk. Det samme har Ungarns regjering besluttet.
I Belgia og Spania innfører de skatt på energiselskaper som skal gå til å hjelpe husholdninger med å takle høye priser. Hjemme i Norge snakkes det om behovet strømrasjonering.
– På den ene siden jobbes det for å få mer energi inn i systemet, mens på den andre siden forsøker myndigheter å omfordele penger for å hjelpe forbrukerne, sier professor Mette Helene Bjørndal ved Norges Handelshøyskole (NHH) til NTB.
Hun er ekspert på energimarkedet og sier at dagens situasjon ikke ligner noe Europa har stått i på 30 år.
Tyskland frykter at Russland ikke vil skru opp gasskranene gjennom oljerørledningen Nord Stream 1 igjen. Ledningen har vært stengt i en periode på grunn av vedlikehold.
Nylig kunngjorde den tyske regjeringen at de vil gjenoppstarte kullkraftverk.
– Tyskland prøver å skape et alternativ til gass ved å åpne kullkraftverk som de hadde stengt. Tidligere har de basert seg på gassrørledningen fra Russland, sier Bjørndal.
Ved å bruke kullkraftverk til å sikre strømforsyninger håper regjeringen på å kunne lagre mer gass til høsten. I tillegg skal landet bygge importterminaler for flytende naturgass (LNG) i raskt tempo.
– Det er jo dette vi har sett i Storbritannia. I starten av krisen hadde britene noen av de høyeste strømprisene. Men siden de har hatt muligheten til å importere LNG, har prisene falt noe, sier Bjørndal.
For å importere LNG kreves det terminaler til å ta imot gassen, forteller NHH-professoren.
Bjørndal sier støtteordninger for økte priser på strøm nå er nødvendig, men at de må utformes på en måte som er hensiktsmessig.
Både Belgia og Spania har sagt at de vil innføre midlertidig beskatning på energiselskaper og lovet en rekke tiltak for å hjelpe husholdninger å klare seg. Spania vil også gi gratis togreiser til folk på grunn av høye drivstoffpriser.
– Dette gjør myndighetene for å skape et handlingsrom for å lage strømstøtteordninger eller lignende, sier Bjørland.
Hun sier at det er både plusser og minuser med slike ordninger.
– Det er viktig at folk faktisk bruker mindre strøm slik situasjonen er nå, sier Bjørndal.
Hun mener det er viktig at forbrukere ikke skjermes for effekten av energimangel, altså de økte prisene.
– I Norges strømpakker har vi en maksgrense for hvor mye strømforbruk du får støtte for. Det er bra, selv om grensen kanskje kunne vært lavere, sier hun videre.
I Ungarn har regjeringen erklært en formell krisetilstand som gir regjeringen utvidede fullmakter på grunn av energikrisen. Samtidig la de fram en sjupunktsplan for å løse den.
Myndighetene vil trappe opp produksjonen av naturgass fra 1,5 til 2 milliarder kubikkmeter, samt utvide driften i atomkraftverket i Paks.
Mátra kullkraftverk settes i drift igjen, og regjeringen planlegger å øke produksjonen av brunkull.
De forbyr blant annet også eksport av ved.
EU-kommisjonen utarbeider planer for å hjelpe EU-land med å redusere etterspørselen etter gass. De vil også se på tiltak for å redusere landenes strømforbruk, melder medienettverket Euractive.
Russland har stanset gassforsyningen til Polen, Bulgaria og Finland allerede. Til Tyskland, Danmark, Nederland og Italia er tilførselen redusert via den russiske gassledningen Nord Stream 1.
– Det er ingen grunn til å tro at dette mønsteret vil snu. Det er derimot flere signaler som peker mot at dette vil fortsette og forverre gassforsyningen i Europa, heter det i et dokument fra EU-kommisjonen som Euractive har fått innsyn i.
Tiltakene EU vil iverksette innebærer blant annet gassparekampanjer rettet mot husholdninger. De vil også å skru ned termostater med 1 grad og pålegge redusert oppvarming av offentlige bygg, kontorer og næringsbygg.
I Norge advarer myndighetene om faren for strømrasjonering. Det har også Det internasjonale energibyrået (IEA) advart om for hele Europa.
I juli sa den norske regjeringen at de fremover krever at kraftprodusentene rapporterer ukentlig om hvordan de bruker vannet.
I Sør-Norge er magasinfyllingen lav. Hvis vannmagasinene ikke fylles opp før vinteren kan prisene bli svært høye. I verste fall kan vi måtte vi rasjonere strømmen mot vårparten, advarer Statnett.
– Mulige tiltak vil være å legge midlertidige begrensninger på kraftprodusentenes magasindisponering eller å innføre eksportrestriksjoner, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap)
NHH-professoren påpeker at selv om situasjonen har blitt litt bedre den siste tiden, er fyllingsgraden i bassengene – særlig i Sør-Norge – på det laveste nivået på 20 år.
– Vi får håpe på en skikkelig drittsommer. Situasjonen gjennom vinteren er helt avhengig av hvilket tilsig som kommer denne sommeren og høsten, sier Bjørndal.
(©NTB)
