Frankrikes president Emmanuel Macron håper at et nytt forum vil ha en varig positiv virkning på Europas framtid. Det første møtet ble holdt i Praha torsdag.
Den nye grupperingen kalles Det europeiske politiske fellesskap og omfatter land både i og utenfor EU.
– Vi deler det samme kontinentet, ofte samme historie, og vi er forpliktet til å utforme vår framtid sammen, sa Macron da grupperingen holdt sitt første møte.
Den franske presidenten er initiativtaker og pådriver i det nye forumet som i Praha samlet over 40 europeiske ledere. Statsminister Jonas Ghar Støre representerte Norge på møtet.
Den franske presidenten håper at det nye forumet kan trå sammen hver sjette måned og at møtene vil avføde felles initiativer. De tre neste møtene skal arrangeres av Moldova, Spania og Storbritannia.
Krigen i Ukraina i all sin kompleksitet ble hovedtema på det første møtet.
– De som er her, vet at det russiske angrepet på Ukraina er et brutalt overtramp mot sikkerhets- og fredsordenen som vi har hatt i Europa de siste tiårene, sa Tyskland statsminister Olaf Scholz.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som talte til møtet via videolink, kalte Russland den «mest antieuropeiske staten i verden».
– Vi trenger flere våpen slik at russiske stridsvogner ikke rykker videre fram og inn i Warszawa og Praha, sa Zelenskyj videre.
Etter felles samtaler om krig og fred, samt klimaendringer, energikrisen og økonomien, brukte mange av lederne muligheten til å holde samtaler.
Mange handlet om Russlands krigføring i Ukraina og hvordan den har rammet energisikkerheten og ført til økte kostnader. Norge har etter krigen brøt ut blitt EUs viktigste gassleverandør, og Støre møtte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for å snakke om energisituasjonen i Europa.
Flere EU-land har etterlyst et pristak på gass, noe regjeringen foreløpig har avvist. Etter møtet kom det imidlertid en felles uttalelse fra Støre og von der Leyen der det het at de er enige om at energiprisene må reduseres betraktelig.
Det var knyttet skepsis til forumet av flere grunner. Spenningen mellom flere av deltakerne er høy, og det har vært bekymring for at forumet kan sette land som ønsker å bli med i EU, på sidelinjen.
Samtidig har noen som ikke ønsker å være med i EU, advart mot at forumet kan bli for nært unionen. At store land som står utenfor EU, blant dem Storbritannia og Tyrkia, møtte opp, kan derfor ses som en tidlig seier for initiativet.
– Det er veldig viktig at vi jobber med våre naboer og allierte for å trosse Putin, men også håndtere problemene vi står overfor. Dette handler ikke om å komme nærmere Europa, sa britenes statsminister Liz Truss, som har kjeklet med EU om Nord-Irland etter brexit
Erdogans tilstedeværelse er møtt med misnøye fra Hellas og Kypros, som har gående langvarige diplomatiske konflikter med Tyrkia, og andre som mener han er for autoritær.
Erdogan holdt møter med Armenias statsminister Nikol Pasjinian og Sveriges statsminister Magdalena Andersson.
Tyrkia og Armenias forhold har vært preget av fiendskap i mange år som følge av folkemordet på armenere begått i Det osmanske riket fra 1915 til 1920 og på grunn av Tyrkias nære forhold til Aserbajdsjan. De har de siste årene blitt enige om å normalisere forholdet.
Andersson sa at hun hadde en «god dialog» med Erdogan, selv om han stikker kjepper i hjulene på svenskenes forsøk på å bli med i Nato. Senere gjentok han trusselen om å ikke godkjenne medlemssøknaden.
De armenske og aserbajdsjanske statslederne hadde også et fruktbart møte med Macron og EU-president Charles Michel.
Etter møtet ble det kunngjort at en sivil EU-utsending skal dra til Armenia for å hjelpe til med å tegne opp grensene mot Aserbajdsjan.
De to landene har utkjempet to kriger om enklaven Nagorno-Karabakh. Den er folkerettslig en del av Aserbajdsjan, mens befolkningen hovedsakelig er armensk. Over 6.500 soldater ble drept i kampene i 2020.
(©NTB)
